FHI: - Vaksinemål kan ryke

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vedgår at regjeringens klare vaksinemål var dristig. Men selv om kommunene satte under halvparten av de ønskede vaksinedosene i årets siste uker, vil hun ikke si at verken regjeringen eller kommunene har mislyktes.

- SKAL HOLDE HARDT: Håpet var 700 000. Istedet ble under 300 000 boosterdoser satt før jul. Det kan føre til at regjeringens ambisiøse vaksinemål trolig ryker. Foto: Hanna Johre / NTB
- SKAL HOLDE HARDT: Håpet var 700 000. Istedet ble under 300 000 boosterdoser satt før jul. Det kan føre til at regjeringens ambisiøse vaksinemål trolig ryker. Foto: Hanna Johre / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
LES ALT OM CORONA

Før jul var regjeringen krystallklar: Det haster med å få satt flere boosterdoser. Dermed satt de også et nytt mål om at alle over 45 år skal ha fått tilbud om en tredje dose innen midten av januar. Det samme tilbudet skal gå til alle over 18 år innen utgangen av februar.

For at det målet skal nås, måtte 700.000 boosterdoser til kommunene settes i løpet av årets to siste uker.

Slik gikk det ikke. I stedet ble under 300 000 doser satt, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

FHIs Preben Aavitsland mener det nå skal «holde hardt» å nå målet. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil likevel ikke si at kommunene har mislyktes i oppdraget.

Flere årsaker

Ifølge Aavitsland får de tilbakemeldinger fra kommunene at det særlig har vært tre begrensninger som har ført til at færre doser ble satt i slutten av 2021:

  • Mange har ikke bestilt time eller ikke møtt opp før jul og i romjula.
  • Det har ikke vært mange nok som har hatt 20 ukers intervall fra dose 2.
  • Det er noen flere som har bestemt seg for at to doser er nok.

Kjerkol vedgår at målet om 700 000 doser før jul var dristig, og at det ble sendt ut langt flere doser enn det kommunene selv hadde bestilt.

- Der hadde vi veldig djerve ambisjoner. Det ble sendt ut antall doser i tråd med det antall personer som hadde dette intervallet på 20 uker fra dose 2 og man kan få det tredje stikket, sier Kjerkol til Dagbladet.

STRATEGI: Danskene varslet denne uke at de endrer corona-strategi. Direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Huldvog, mener at Norges strategi ikke er så ulik. Video: Ivan Larsson / Dagbladet TV Vis mer

Manglet ikke ressurser

Samtidig stilte regjeringen ekstra ressurser til rådighet for å få satt dosene: Hjelp av forsvarets innsatsteam, en rammeavtale for å bruke lokale apotek og det gikk ut SMSer til 900 helsefagstudenter med lisens om å bidra med vaksinering mot betaling fra staten.

Likevel ble altså ikke målet nådd.

Aavitsland mener det ikke sto på ressurser i kommunene.

- Kommunene har gjort en stor innsats, så vi tror ikke det lave antallet skyldes dårlig kapasitet, sier han til Dagbladet.

Rett før jul sa Aavitsland til Dagbladet at de hørte fra flere kommuner at det er en del som utsatte timene de har fått før jul, eller i romjula.

- Vi kjenner ikke grunnene, men det kan jo være at folk skal reise bort. Den effekten så vi jo i fellesferien. Det kan også være at folk ikke har lyst til en dag med uvelhetsfølelse midt i jula, sa Aavitsland.

- Skal holde hardt

Som følge av at vaksinetempoet ikke ble holdt oppe før jul, ryker trolig også regjeringens første mål i midten av januar.

- Vi ligger iallfall fire hundre tusen personer bak. Det skal holde hardt å få vaksinert alle som vil, før uke 3. Det vil nok ta et par uker til, sier Aavitsland.

Kjerkol velger på sin side å fokusere på de vaksinene som faktisk ble satt. Hun vil ikke si at vaksinemålsettingen har feilet.

- Selv om vi ikke nådde den veldig ambisiøse målsettingen vi satte oss, både regjeringen og kommunene, så har vi hatt en økning. Så vi må ikke framstille dette som at kommunene har mislyktes. De har økt vaksinetakten, og i de neste ukene så kommer det i hvert fall nok overarmer å stikke i. Så det er om å gjøre å holde oppe trykket, sier Kjerkol.

Helseministeren har fortsatt tro på at det er mulig å nå den overordnede målsetningen om at alle over 18 år skal ha fått tilbud om tredje vaksinedose før utgangen av februar.

- Vi tror fortsatt det er mulig å nå målet og ta igjen etterslepet. Det krever en stor innsats fra kommunene, og folk må møte opp. Men ja, vi kan klare det, sier Kjerkol.

Hun setter nå sin lit til kommunene.

- Jeg håper også de kommunene som ønsker bistand benytter seg av de tilbudene vi har opprettet og bruker apotek, studenter eller Forsvarets innsatsteam.

Langt bak Danmark

Torsdag viste tall fra FHI at 32,2 prosent av befolkningen har fått oppfriskningsdose i Norge.

I Danmark ligger dette tallet nå på over 51,1 prosent.

Kjerkol understreker at det er viktig at vi nå får fart på vaksineringen, men påpeker samtidig at det er noen klare forskjeller på Norge og Danmark på dette punktet.

- Det er mye som er likt mellom Norge og Danmark, men det er én grunnleggende forskjell, og det er at Danmark er et geografisk lite land med en kompakt befolkning. Som følge av det spres smitten raskere, men også vaksinasjonen skjer mer effektivt.

Og det er nettopp vaksineringstempoet Kjerkol mener utgjør danskenes klare fordel.

- Vi har en mer krevende logistikk knyttet til vår vaksinering fordi vi er et langstrakt land med en veldig variert kommunestørrelse. Vi drar med oss hvordan vaksinene ble satt i starten, da de var et knapphetsgode, gjennom hele pandemien. Så det er noen forskjeller mellom Norge og Danmark, det vil jeg si, fortsetter Kjerkol.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer