Coronavirus:

FHI: Ett nytt tilfelle av mutert virus

Folkehelseinstituttets oppdaterte statistikk viser at det har blitt registrert bare ett nytt tilfelle av de muterte, og trolig mer smittsomme, virusvariantene siden 4. januar.

KLARE: I denne modellen ser du hvordan man kan stoppe coronasmitten. Laget av Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. En idé fra Dagens Nyheter. Vis mer
Publisert
Se mer
påvist smittet 59 000 +383
innlagt 132 -21
døde 522 +5
påvist smittet 95 600 000+514.0K
døde 2 040 000 +9.3K
Se mer

Tirsdag ettermiddag viser Folkehelseinstituttets oppdaterte tall at det bare har blitt registrert ett nytt tilfelle av den muterte britiske virusvarianten siden 4. januar. Det nye tilfellet ble registrert 11. januar.

Det har derimot ikke blitt registrert noen nye tilfeller av den sørafrikanske virusvarianten i Norge siden 4. januar. Dermed har det totalt blitt registrert 24 tilfeller av den britiske varianten og ett tilfelle av den sørafrikanske varianten i Norge.

De muterte virusvariantene fra Storbritannia og Sør-Afrika sies å være betydelig mer smittsomme enn tidligere varianter av coronaviruset.

I en risikovurdering om nye virusvarianter, har Folkehelseinstituttet konkludert med at det er høy sannsynlighet for at de britiske og den sørafrikanske virusvariantene er mer smittsomme og høy sannsynlighet for at de vil spre seg i Norge.

SMITTEFARLIG: En ny mutasjon av coronaviruset er oppdaget i Storbritannia, sier helseminister Matt Hancock. Video: AP Vis mer

Importsmitte

Professor i sosialmedisin ved NTNU, Steinar Westin, sier til Dagbladet at det er særlig viktig å hindre import av muterte virusvarianter fra utlandet.

- Jeg er litt oppgitt og synes det er merkelig at man ikke har fått bedre kontroll på importsmitten. Riktignok er det en logistisk utfordring å håndheve tiltaket om obligatorisk testing ved ankomst til Norge fra røde land. Men importsmitte er dessverre fortsatt en betydelig faktor i det norske smittebildet, sier Westin til Dagbladet.

- Det er viktig å hindre importsmitte hovedsakelig av to grunner: Det medfører et generelt høyere smittetrykk mot Norge, og i tillegg medfører importsmitten mye større risiko for at Norge får flere tilfeller av de britiske og sørafrikanske virusvariantene. De vil vi for all del holde på avstand.

USIKKERHET: Dersom det nye viruset er mer smittsomt vil det kunne dominere, sier Espen Nakstad om det muterte viruset. Programleder: Bjørge Dahle Johansen / Dagbladet TV Vis mer

Sekvensering

Folkehelseinstituttet benytter seg av såkalt helgenomsekvensering for å identifisere de forskjellige variantene av coronaviruset. Metoden brukes både for å avdekke egenskaper ved de forskjellige coronavirusvariantene, og for å skille coronavirusvarianter fra hverandre. Dette kan for eksempel bidra til å gi bedre oversikt over hvor i verden virusvariantene har blitt importert fra.

Westin karakteriserer Norges analysekapasitet som lav.

- Et av problemene i Norge er at vi tydeligvis har lav analysekapasitet. På den måten får vi dårlig oversikt over omfanget av de forskjellige variantene sammenliknet med Danmark, som har mye større analysekapasitet, og helgenomsekvenserer mange flere virus enn Norge. Konsekvensen kan være at Norge ikke rekker å ta grep tidsnok. En ny og mer smittsom virusvariant kan fort bli dominerende, slik danskene frykter at den skal bli for dem allerede i februar, sier Westin.

Professoren håper at Norge klarer å ta ned det totale smittetrykket som følge av tiltakene som ble innført 3. januar.

- Smittetrykket i Norge på nyåret ble definitivt høyere enn mange av oss hadde fryktet. Vi visste at jule- og nyttårsfeiringen kom til å gi en smittebakrus. Regjeringen var nok også forberedt på dette, men jeg tror smitteøkningen ble høyere enn de hadde sett for seg.

FØLGER SITUASJONEN: - Vi må få ned smitten for at vinteren og våren skal bli lettere, sier helseminister Bent Høie til Dagbladet, samtidig som han forsvarer regjeringens strenge tiltak. Video: Andresen og Larsson / Dagbladet TV Vis mer

Endringene

I risikovurderingen om nye virusvarianter, opplyser Folkehelseinstituttet at det kan være grunner til at de endringene som vi ser i den britiske virusvarianten oppsto.

«Kanskje har denne utviklingen skjedd raskt ved en langvarig infeksjon i ett menneske med svekket immunforsvar7. Det er usannsynlig at varianten er utviklet ved gradvise endringer langs en smittekjede i England. Da ville den ha blitt fanget opp i virusovervåkingen tidligere», skriver FHI og fortsetter:

«Utviklingen kan imidlertid ha skjedd over tid i andre land med ingen eller svakere virusovervåking, men dette forklarer ikke det høye antallet endringer. Det er også tenkelig at varianten er utviklet i dyr som ble smittet av mennesker, og så har smittet tilbake til mennesker »

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer