FHI slår alarm

Folkehelseinstituttet frykter at coronarelaterte bevilgninger fra regjeringen vil reduseres ytterligere i 2023 og slår alarm om de mulige konsekvensene.

SLÅR ALARM: Direktør Camilla Stoltenberg mener at ytterligere reduksjon i bevilgninger til FHI vil svekke beredskapen og overvåkingen av pandemien. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
SLÅR ALARM: Direktør Camilla Stoltenberg mener at ytterligere reduksjon i bevilgninger til FHI vil svekke beredskapen og overvåkingen av pandemien. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer
Publisert

- Basert på de coronarelaterte bevilgningene i 2022, anslår jeg at regjeringen vil kunne halvere dagens coronarelaterte bevilgninger til Folkehelseinstituttet i 2023. Dette kan imidlertid endres om det kommer en ny stor smittebølge til høsten, sier hovedtillitsvalgt Marc Gayorfar for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved FHI til Dagbladet.

Direktør Camilla Stoltenberg i FHI støtter Gayorfar.

- Anslaget er i tråd med de signalene vi har oppfattet. Dette er midler som vi har brukt i 2020, 2021 og i år på å bygge opp systemer og kapasitet for å håndtere pandemien. Det er penger som vi ikke kan slutte å bruke uten å samtidig svekke beredskapen og overvåkingen, sier Stoltenberg til Dagbladet og fortsetter:

- Vi vet selvsagt ikke hvor store bevilgninger vi får i statsbudsjettet for 2023, men vi forbereder oss på en ytterligere reduksjon. Slike anslag er antakelser som vi gjør oss for å kunne forberede oss på framtida.

HOVEDTILLITSVALGT: Marc Gayorfar for Norsk Tjenestemannslag ved Folkehelseinstituttet. Foto: FHI
HOVEDTILLITSVALGT: Marc Gayorfar for Norsk Tjenestemannslag ved Folkehelseinstituttet. Foto: FHI Vis mer

Risiko i dag

Gayorfar sier at FHI allerede i år sliter med å håndtere budsjettkutt. Derfor frykter han at situasjonen vil gå fra vondt til verre neste år dersom de ikke lykkes med å belyse hvor ille situasjonen er.

- Det er en frykt jeg deler, kommenterer Stoltenberg.

FHI fikk 340 millioner kroner i coronarelaterte bevilgninger fra regjeringen i 2022. Deretter fikk de 30 millioner kroner i ekstrabevilgninger i revidert nasjonalbudsjett på tross av at de meldte inn et behov for 144 millioner kroner. Som følge av dette er FHI nødt til å umiddelbart gjennomføre tiltak for å spare inn over 100 millioner kroner.

Stoltenberg sier at det er svært mye av instituttets virksomhet som det ikke er mulig å kutte i på kort sikt.

- Samlet sett medfører dette risiko knyttet til å oppnå budsjettbalanse, til å håndtere covid-19-pandemien framover og til våre øvrige forpliktelser

- Opplever du at det er risiko knyttet til å håndtere covid-19-pandemien i dag?

- Ja, og framover i 2022.

OVERFLATER: Har du lurt på hvor lenge corona kan overleve på overflater? Vi spurte assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad. Video: Jenny Emilie Aas Vis mer

Pandemiberedskap

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier til Dagbladet at trusselen fra pandemien er liten i Norge i dag, og peker på at mange har blitt vaksinert og smittet.

- Regjeringen har kommunisert at bevilgningsøkningene FHI har fått er midlertidige, og at etaten må innrette aktiviteten slik at den kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer, sier Kjerkol til Dagbladet.

Hun fastslår at kjernen i regjeringens strategi og beredskapsplan for håndteringen av pandemien er at samfunnet skal fungere normalt, men at vi tidlig skal være i stand til å oppdage en endret situasjon og eventuelle nye bølger med smitte.

- Folkehelseinstituttet må forholde seg til de budsjettrammene som Stortinget har satt, og prioritere oppgavene som følger av strategien. Det vil kunne bety at enkelte andre oppgaver må skyves på eller prioriteres vekk. Den økonomiske og sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at handlingsrommet er begrenset framover.

HELSEMINISTER: Ingvild Kjerkol (Ap). Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
HELSEMINISTER: Ingvild Kjerkol (Ap). Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Situasjonen er alvorlig

Stoltenberg sier at det er vanskelig for FHI å gjennomføre målrettede innsparingstiltak når de skal spare inn over 100 millioner kroner i år.

- For å demme opp for de lavere bevilgninger knyttet til coronavirksomhet er det ikke mulig for oss å redusere kostnadene tilstrekkelig ved å bare redusere utgifter til beredskap og overvåking av pandemien. Dermed må vi kutte i hele virksomheten.

- Vi vil prioritere å ha en forsvarlig beredskap og overvåking av pandemien, samtidig som vi må balansere det opp mot arbeidet med å oppnå budsjettbalanse og å utføre andre lovpålagte oppgaver og forpliktelser.

- På bakgrunn av dette, hvor alvorlig opplever du at situasjonen for FHI er i dag?

- Situasjonen er alvorlig.

- Hvor alvorlig opplever du at situasjonen kan bli om anslagene for 2023 blir en realitet?

- Det er også alvorlig.

IMMUNITET: Har du hatt flere nærkontakter og tatt flere hurtigtester, men fremdeles ikke fått corona? Kan du være immun? Det svarer assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad på. Video: Jenny Emilie Aas/Malin Ridder-Nielsen Janssen. Vis mer

- Veldig ille

Hovedtillitsvalgt Gayorfar opplever at framtidsutsiktene er dystre.

- Helt ærlig synes jeg at dette ser veldig ille ut. For noen år siden måtte vi ty til oppsigelser som følge av kutt i budsjettene, som var betydelig mindre enn dette kan se ut til å bli. Dette ser mye verre ut om man ikke finner en løsning.

For eksempel frykter Gayorfar at situasjonen vil påvirke beredskapen ved at FHI ikke vil kunne levere som forventet på oppdrag fra regjeringen knyttet til covid-19. Han frykter også at ytterligere reduksjon i bevilgningene vil ramme FHIs sekvenseringskapasitet som følge av at de kan bli nødt til å si opp avtaler som ble inngått under pandemien.

POSITIV HURTIGTEST: Assisterende Helsedirektør Espen Rostrup Nakstad forklarer hvorfor hurtigesten kan vise positivt for corona, selv om du har fullført isolasjonstiden din. Reporter: Bjørge Dahle Johansen. Video: Jenny Emilie Aas. Vis mer

Sekvensering

Stoltenberg er enig i at sekvenseringskapasiteten kan bli rammet.

- Dette er et av de områdene som budsjettkutt kan ramme ettersom det er kostbart med tanke på både system og personell. Samtidig har sekvenseringskapasiteten vist seg å være svært viktig for å håndtere pandemien som vi fortsatt befinner oss i.

Sekvensering er metoden som FHI bruker for å identifisere virusvarianter. Som følge av at spredningen av alfavarianten avdekket behovet for det, styrket Norge sekvenseringskapasiteten vinteren 2021. Metoden benyttes også i dag for å overvåke hvilke varianter som preger smittespredningen.

FHI opplevde også budsjettkutt før pandemien.

- Fra 2015 til 2019 opplevde vi betydelige budsjettkutt og kostnadsøkninger. Før pandemien, i utgangen av 2019, gjennomførte vi en oppbemanning og endringer i laboratoriemetoder for å heve oss til et nivå som vi mente var et minimum av forsvarlig beredskap mot smittsomme sykdommer, sier Stoltenberg og fortsetter:

- Da pandemien rammet Norge, var det bra at vi hadde den beredskapen, men det var ikke tilstrekkelig, slik også Koronakommisjonen har påpekt.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer