Flokkimmunitet:

FHI tar oppgjør med begrepet

Folkehelseinstituttet bruker ord som «umulig», «lite fruktbart» og «urealistisk» når de nå tar et oppgjør med begrepet flokkimmunitet i forbindelse med epidemien i Norge.

FLOKKIMMUNITET: Folkehelseinstituttet, her ved direktør Camilla Stoltenberg, tar et oppgjør med begrepet flokkimmunitet i forbindelse med covid-19-epidemien i Norge. Foto: Ali Zare / NTB
FLOKKIMMUNITET: Folkehelseinstituttet, her ved direktør Camilla Stoltenberg, tar et oppgjør med begrepet flokkimmunitet i forbindelse med covid-19-epidemien i Norge. Foto: Ali Zare / NTB Vis mer
Publisert
Fullvaksinerte: 71.56% Første dose: 79.06%

I sin nye risikovurdering tar Folkehelseinstituttet et oppgjør med begrepet flokkimmunitet i forbindelse med coronaepidemien, noe de også gjorde i en pressemelding i juli. I stedet vil FHI understreke at all vaksinasjon bidrar til å holde covid-19-epidemien under kontroll i Norge.

FHI skriver i risikovurderingen at det er umulig å regne ut en terskelverdi for flokkimmunitet og at «det er lite fruktbart å snakke om flokkimmunitet som et diktotomt fenomen der man enten har eller ikke har flokkimmunitet».

Begrepet ble hyppig nevnt innledningsvis i pandemien, særlig av svenske helsemyndigheter. På et tidspunkt anslo statsepidemiolog Anders Tegnell at man ville oppnå flokkimmunitet i Stockholm i løpet av mai 2020.

NYE VARIANTER: Line Vold, Avdelingsdirektør FHI svarer på spørsmål knyttet til den nye varianten Delta AY.4.2. Video: Magnus Paus Reporter: Vilde Sofie Einan Vis mer

Nakstad er enig

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier til Dagbladet at han er enig med FHI.

- Jeg er enig i det, og har selv bevisst bare brukt begrepet befolkningsimmunitet fordi at det sier noe om graden av beskyttelse i et samfunn der hvor immuniteten ikke er stor nok til å beskytte hele flokken, men likevel har stor betydning. Det er ikke sikkert at noen land vil oppnå reell flokkimmunitet i denne pandemien, i hvert fall ikke i overskuelig framtid, sier Nakstad til Dagbladet.

- Det kreves antakelig en større global immunitet og en lavere mutasjonshyppighet i coronaviruset før viruset vil forsvinne i hele befolkningen i sommerhalvåret. Men etter hvert vil kanskje coronaviruset være fraværende i sommerhalvåret, men til stede i vinterhalvåret i Norge, selv om det selvsagt også er usikkert.

SVARER: Assisterende helsedirektør Espen Nakstad svarer på Dagbladets Corona-spørsmål. Vis mer

Terskelverdi

Folkehelseinstituttet forklarer at med flokkimmunitet menes det at hele befolkningen er beskyttet som følge av at en såpass stor andel er immune mot å bli smittekilder, slik at viruset ikke klarer å spre seg i befolkningen.

FHI skriver:

«I teorien skal man kunne beregne en terskelverdi for andelen immune i befolkningen som trengs for å stoppe epidemien».

«I en epidemi som sprer seg uhindret i en befolkning, nås denne terskelen når epidemibølgen er på toppen. Da er det effektive reproduksjonstallet R akkurat 1, og deretter går R under 1, og epidemien synker. Smittespredningen stopper ikke umiddelbart opp; det tar noe tid før epidemien er over, og i denne perioden smittes mange. Denne terskelverdien er gitt ved f = (R0 – 1)/R0 = 1 – 1/R0».

REISEREGLER: Jonas Gahr Støre sier regjeringen vil vurdere om reiserestriksjonene skal endres i til neste uke. Vis mer

Umulig å regne ut

Men FHI mener at flere forhold gjør det umulig å regne ut en slik terskelverdi for coronaepidemien i Norge, og lister opp følgende fire grunner:

  • «Utregningen forutsetter at de immune er tilfeldig spredt i befolkningen og har et tilfeldig kontaktmønster, og at smittsomheten mellom folk er tilfeldig fordelt. Det er urealistisk, og vi kjenner ikke effekten av dette. Det kan for eksempel være lommer av uvaksinerte som kan oppleve utbrudd».
  • «Immuniteten i befolkningen endrer seg hele tida: den kan svekkes over tid, viruset kan endre seg og unnslippe immunitet i større grad, det fødes barn som ikke er immune, flere blir vaksinert eller smittet og personer med eller uten immunitet flytter til landet».
  • «Vi vet ikke hva R-tallet for deltavarianten ville vært i Norge nå».
  • «Vi vet ikke sikkert hvor godt vaksinasjon beskytter mot å bli smittet og smitte videre».
SKJERPES: Antall innlagte coronapasienter har økt de siste ukene - nå innføres nye tiltak. Vis mer

All vaksinasjon bidrar

FHIs hovedbudskap er at all vaksinasjon bidrar til å holde covid-19-epidemien under kontroll i Norge: Direkte ved å redusere risiko for sykdom og indirekte ved å redusere smittespredningen.

De skriver også at den indirekte beskyttelsen alltid bidrar til å dempe smittespredningen i større eller mindre grad. I tillegg oppgir de hvor stor beskyttelsen er der hvor deltavarianten dominerer smittespredningen:

  • Rundt 60–80 prosent mot å bli smittet.
  • Rundt 95 prosent mot å bli alvorlig syk.
  • Rundt 20–50 prosent mot å smitte videre om man først er smittet.

FHI legger til at flere studier indikerer at beskyttelsen mot å bli smittet avtar over tid etter infeksjon eller vaksinasjon, mens beskyttelsen mot alvorlig sykdom bevares.

- Vi har sett at vaksinedekningen har veldig mye å si for pandemiens utvikling, og vi er nok i en situasjon i Norge der hvor vaksinen trekker R-tallet ned fra et sted mellom 5 til 10 i en uvaksinert befolkning til nærmere 1. Men dessverre er ikke vaksineeffekten alene stor nok til å få R-tallet under 1. Det ser ut til at vi må hjelpe til litt med smitteverntiltak for å klare det – i hvert fall denne vinteren, sier assisterende helsedirektør Nakstad til Dagbladet.

NYE TILTAK: Assisterende direktør i Helsedirektoratet Espen Rostrup Nakstad deltok under pressekonferansen om den økende smittesituasjonen i landet, fredag 12. november 2021. Vis mer

Sesongeffekt

Folkehelseinstituttet skriver også i risikovurderingen at sesongeffekten kan har bidratt til en økt forekomst av innleggelser i november i fjor, og at nettopp denne effekten kan medføre økt risiko for smittespredning de kommende månedene.

Dette som følge av biologiske forhold i samspillet mellom viruset, mennesket og miljøet, og som følge av atferdsmessige endringer om vinteren.

- Sesongeffekt betyr bare at vi er enda mer innendørs i arbeidstida og på fritida sammenliknet med når det varmt i været. Derfor øker vanligvis smittespredningen i vinterhalvåret, og det er dette som er årsaken til at vi har spredning av influensa på vinteren og ikke om sommeren i Norge, sier Nakstad om sesongeffekten til Dagbladet.

Både i 2020 og 2021 fant innleggelsestoppen i Norge sted i mars og april.

- For et år siden så vi at vi nådde pandemiens høyeste smitte- og innleggelsestall midtvinters på Østlandet, og det er en risiko for at R-tallet vil stige på grunn av mye inneaktivitet når det blir kaldere.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer