Coronaviruset

FHI: Vaksine kan gi mutant fortrinn

Coronaviruset muterer stadig. Hvis en variant blir resistent mot vaksiner, vil den kunne overta. - Ren darwinisme, sier avdelingsleder Line Vold i FHI.

COVID-19: Smitteverndirektør i FHI Geir Bukholm om coronavaksinen. Video: Marthe S. Lien / Lars Eivind Bones Vis mer
Publisert

- Endringer som gjør at virus helt eller delvis unnslipper immunsystemet eller blir vaksineresistente, kan oppstå når som helst, men vil ha et større fortrinn i en populasjon hvor mange er vaksinert, skriver avdelingsleder Line Vold i Folkehelseinstituttet (FHI) i en e-post til Dagbladet.

24 tilfeller av antatt mer smittsomme varianter av coronaviruset - 23 tilfeller av en variant fra Storbritannia og én av en variant fra Sør-Afrika - er påvist i Norge.

FHIs smitteverndirektør, Geir Bukholm, har nylig sagt til Dagbladet at det foreløpig ikke er grunn til å tro at vaksinen treffer de ulike variantene av viruset ulikt.

- De første betraktningene som er gjort rundt dette, hvor man ser på endringer i selve virusproteinet, gir ikke holdepunkter for å si at vaksineeffekten vil være svekket for noen av disse variantene, sa Bukholm.

FORVENTER MUTASJONER: - Virus og bakterier endrer seg hele tida og vil tilpasse seg omgivelsene, sier avdelingsleder Line Vold i FHI. Foto: Berit Roald / NTB
FORVENTER MUTASJONER: - Virus og bakterier endrer seg hele tida og vil tilpasse seg omgivelsene, sier avdelingsleder Line Vold i FHI. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer

- Ren darwinisme

Skjer det store nok endringer i viruset, finnes det likevel en teoretisk mulighet for at vaksinen mister sin effekt.

- Det vil komme mutasjoner hele tida - det forventer vi. Det pågår fremdeles en utvikling av dette viruset, sa Bukholm.

Vaksinen kan i seg selv påvirke denne prosessen. Utbredt vaksinasjon kan i teorien føre til at eventuelle vaksineresistente varianter av viruset blir mer utbredt.

Det bekrefter også avdelingsleder Line Vold i FHI overfor Dagbladet.

- Virus og bakterier endrer seg hele tida og vil tilpasse seg omgivelsene. For eksempel gjennom mutasjoner. Hvis endringene gjør at de får et fortrinn på et eller annet vis, for eksempel ved at de slipper unna immunsystemet, vil de overta. Ren darwinisme.

MÅ VÆRE FORBEREDT: - Hvis det er en endring som den vaksinertes immunforsvar overhodet ikke er forberedt på, vil det sannsynligvis medføre at man må ta vaksinen helt på nytt, har smitteverndirektør Geir Bukholm tidligere sagt til Dagbladet. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
MÅ VÆRE FORBEREDT: - Hvis det er en endring som den vaksinertes immunforsvar overhodet ikke er forberedt på, vil det sannsynligvis medføre at man må ta vaksinen helt på nytt, har smitteverndirektør Geir Bukholm tidligere sagt til Dagbladet. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer

- Må være forberedt

Hvor raskt en helt eller delvis vaksineresistent virusvariant vil kunne bli mer utbredt, er avhengig av flere faktorer, ifølge Vold.

- Blant annet hvilke smitteverntiltak som er på plass, om viruset også har endret smittsomhet, hvordan smittesituasjonen er, og mer. Det vil ta måneder eller år, skriver hun.

Smitteverndirektør Geir Bukholm har tidligere understreket at vi ikke har sett effekten av vaksinen på seleksjonen av virusvarianter.

- Vi må være forberedt på at det kan skje, og da må vi kunne justere vaksinen.

Hva denne justeringen innebærer i praksis, vil være avhengig av den aktuelle mutasjonen.

- Hvis det er en endring som den vaksinertes immunforsvar overhodet ikke er forberedt på, vil det sannsynligvis medføre at man må ta vaksinen helt på nytt. Er det en delvis endring, vil det kunne finnes andre løsninger, sa Bukholm.

FORSKER: Overlege Andreas Lind ved OUS understreker at coronavaksinen trolig kan justeres for å imøtekomme nye mutasjoner. Foto: Anders Bayer / OUS
FORSKER: Overlege Andreas Lind ved OUS understreker at coronavaksinen trolig kan justeres for å imøtekomme nye mutasjoner. Foto: Anders Bayer / OUS Vis mer

- Kan spre seg

Overlege Andreas Lind er enhetsleder ved avdeling mikrobiologi i virusavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Han har jobbet aktivt med antistofftester mot coronaviruset siden tidlig i fjor.

Lind sier at utbredt vaksinering av befolkningen kan føre til at viruset endrer seg for å tilpasse seg vaksinen - ikke ulikt bakterier som utvikler antibiotikaresistens.

- Enhver behandling mot et virus kan føre til at varianter som unngår behandlingen får et fortrinn. Vaksinen induserer antistoffer, og man kan ende opp med å selektere varianter hvor antistoffene ikke treffer så godt. Da kan nye mutanter spre seg, sier han til Dagbladet.

Denne mutasjonen kommer imidlertid med en kostnad for viruset - og kan bidra til å gjøre det mindre smittsomt, ifølge Lind. Årsaken ligger i delen av viruset vaksinen retter seg mot.

- Når viruset tvinges til å endre seg i området vi kaller spike-proteinet, som Pfizer-vaksinen rammer, kan det bli dårligere til å binde seg, og dermed mindre smittsomt.

Dette samme gjelder Moderna- og Oxford-vaksinen, ifølge overlegen.

Spike-proteinet er sentralt for virusets evne til å knytte seg til kroppens celler. Den engelske varianten av viruset har flere endringer i aminosyrene i dette proteinet. Sannsynligheten for at vaksinen fører til at mer smittsomme varianter sprer seg, er derfor lav, mener Lind.

- Du ser det samme med bakterier: når bakterier blir resistente, kan de samtidig bli dårligere til å dele seg. Men en vaksine kan absolutt få fram nye mutanter som kanskje ellers ikke ville spredd seg.

- Null stress

Lind understreker at han tror at alle de aktuelle vaksinene lett vil kunne justeres i henhold til nye mutasjoner.

- Det gjør man med influensavaksinen hvert år. Det er null stress. Om tre-fire-fem år er kanskje corona et helt vanlig forkjølelsesvirus, som man kan vaksinere spesielt utsatte for årlig. Kanskje kan man til og med lage en kombinasjonsvaksine som treffer både covid-19 og influensa.

Avdelingsleder Line Vold i FHI er forelagt Linds resonnement. Hun kommenterer det slik:

- Forklaringen som er gitt over her, er for coronavirus og vaksiner som er rettet mot området som er viktig for både hvordan virus binder seg til slimhinnene våre, og for vaksineeffekt.

- Det betyr, som det står, at endringene ville kunne føre til at virus blir mindre smittsomt. Det er teoretisk mulig at den kan bli mer smittsom også.

I FHI risikovurdering fra 27. desember kan man lese at FHI følger flere varianter av viruset nøye, deriblant «turistbussvarianten», «trondheimsvarianten» og «den sørafrikanske variant».

- Det er en virusvariant som det er ekstremt vanskelig å begrense utbredelsen av, hvis den først begynner å spre seg, har assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad tidligere sagt om den britiske varianten til Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer