FHI: Venter nye omikron-varianter

Det er ventet at omikron vil dominere om kort tid. Da er det naturlig at den utvikler seg videre, forklarer Karoline Bragstad i FHI.

MUTERER: Coronaviruset har mutert flere ganger. På samme måte som delta, kan omikron mutere til nye undergrupper av samme virus. Foto: NIAID
MUTERER: Coronaviruset har mutert flere ganger. På samme måte som delta, kan omikron mutere til nye undergrupper av samme virus. Foto: NIAID Vis mer
Publisert

Før omikronvarianten ble oppdaget i Sør-Afrika i slutten av november, var det deltavarianten og ulike varianter - eller undergrupper - av den, som herjet i verden.

Folkehelseinstituttet beskrev i ukerapporten for uke 46 at «det er ventet at det neste SARS-CoV-2 virus som kommer til å gi utfordringer i Europa ikke nødvendigvis er en helt ny variant av SARS-CoV-2, men en mutert utgave av deltavarianten».

Men bare kort tid etter, i uke 47, ble det slått alarm om omikronvarianten.

EKSPERTENE: Her er Karoline Bragstad i FHI avbildet sammen med helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet. Foto: Vidar Ruud / NTB
EKSPERTENE: Her er Karoline Bragstad i FHI avbildet sammen med helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet. Foto: Vidar Ruud / NTB Vis mer

Seksjonsleder Karoline Bragstad i seksjon for influensa og annen luftsmitte i FHI forklarer antakelsen med at deltavarianten har vært dominerende i Norge siden juli 2021, og at det ikke var noen tegn fra andre land om spredning med andre varianter som så ut til å overta.

- Det var derfor nærliggende å tro at en videre mutert variant av delta var det som med størst sannsynlighet ville bli neste spredningsdyktige variant. At det plutselig kom melding om kraftig økende tilfeller av en helt ny variant, omikron, i Sør-Afrika var ikke helt overraskende. Slike nye varianter har jo hatt det med å dukke opp innimellom, sier hun, og legger til:

- Men det var overraskende at utviklingen gikk så fort som den gjorde, både når det gjaldt økning i smittetilfeller i Sør-Afrika og spredning til andre land.

LOCKDOWN: Assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Nakstad, forteller hvorfor vi har unngått ny lockdown. Vis mer

Nye omikron-varianter

Nå anslår FHI at omikronvarianten kan bli dominant om kort tid.

- Om delta forsvinner helt innen kort tid slik andre varianter som har fått en «overtaker» har gjort, gjenstår å se. Dersom omikron kommer til å dominere en tid, som nok er å forvente, vil nok denne varianten også utvikle seg videre og vi vil kunne se flere undergrupper av denne også etter hvert.

For å oppdage dette, har FHI løpende ukentlig og geografisk overvåking av virustilfeller i Norge. Laboratoriene skal sende inn et utvalg positive prøver for generell overvåking og et utvalg for mer målrettet overvåking, forklarer Bragstad.

- Hvor mange prøver som behøves sekvenseres for å oppdage smitte og spredning med helt ny variant avhenger litt av smittetrykket. ECDC har utarbeidet en guide for dette og Norge, med den sekvenseringsstrategien som vi ligger på nå, har kunnet oppdage en prevalens på under 0,1 prosent av ny variant.

- Skjedd lynraskt

Da informasjonen om den nye omikronvarianten kom, ble den målrettede overvåkingen intensivert. Laboratoriene ble bedt om å spesifikt se etter prøver fra innreisende fra aktuelle land og sende disse som hasteprøver for videre analyse til FHI, forklarer Bragstad.

I uke 48 ba FHI og Helsedirektoratet laboratoriene om å screene alle testpositive prøver for den nye varianten.

- Dette har så klart påvirket overvåkingen av virusvarianter ved at vi har fått en overrepresentasjon av omikrontilfeller i helgenomsekvenserte prøver fra denne første perioden.

- Kan det være at omikronvarianten har vært i Norge før den ble oppdaget i Sør-Afrika?

- Et stort antall sekvenser i Norge og andre land fra før slutten av november er analysert uten tilfeller av denne varianten. Det gjør det svært lite sannsynlig at den sirkulerte uoppdaget i vår del av verden. Antakelig måtte varianten først smitte mange i et område med mye reisevirksomhet til og fra resten av verden, og så har spredningen globalt skjedd lynraskt i siste halvdel av november.

- Spesielle omstendigheter

Bragstad forklarer at med den spredningstakten omikron har, kan den ikke ha spredt seg uoppdaget.

I tidligere risikorapporter om omikron framkommer det at «analysen av variantens «genetiske stamtavle» viser at viruset kan ha startet å utvikle seg separat våren 2020».

«Det betyr at varianten siden da må ha sirkulert uten å bli oppdaget, for eksempel i et land uten virusovervåking med sekvensering. En annen mulighet er at utviklingen har skjedd i en annen dyreart før viruset så smittet tilbake til mennesker. Alternativt kan varianten ha utviklet seg i en immunsvekket person med svært langvarig infeksjon før varianten så smittet andre. Den har så, trolig i oktober 2021 en gang, begynt å spre seg for alvor», står det.

- Dette er basert på sekvensanalyser som indikerer at siste felles opphav for de virus som nå sprer seg globalt, var et virus fra i høst en gang. Det er sannsynlig at varianten først da utviklet den spredningsevnen som først ga plutselig utbrudd i deler av sørlige Afrika og som vi nå ser utspille seg globalt.

- Mellom første halvår 2020 og i høst har trolig forløperen til varianten forekommet i mindre antall i et område med lite overvåkning. Mange tror at det store spranget i mutasjoner og spredningsevne kan ha skjedd under spesielle omstendigheter, der langvarig infeksjon hos et individ med svekket immunrespons, eller hos en annen dyreart, er de mest aktuelle scenarioene, sier Bragstad.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer