Fiasko i Kosovo

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • NATOs tidligere generalsekretær lord Carrington hevder at NATOs bombing bidro til den etniske rensingen som fant sted i Kosovo. Bombingen gjorde tingene mye verre, sier han. Offentliggjøringen av Carringtons kritikk faller sammen med meldingene om at FN overveier å skille serbere og albanere i Kosovo for å beskytte serberne. En slik deling av landet i etniske områder har USAs utenriksminister Madeleine Albright tidligere beskrevet som en fiasko og et nederlag for NATOs fredsprosjekt.
  • Lord Carringtons vurdering av NATOs bombing av Jugoslavia står i skarp kontrast til den offisielle NATO-linjen som statsminister Kjell Magne Bondevik og hans regjering ukritisk har fulgt. Statsministeren kalte bombingen tragisk, men nødvendig da NATO gikk til krig. Bombene var nødvendige for å hindre en humanitær katastrofe. Katastrofen som truet og siden skjedde, var at albanerne i Kosovo ble fordrevet av de serbiske styrkene i landet. Nå sier lord Carrington at nettopp denne humanitære katastrofen delvis ble utløst av bombene.
  • Etter halvannen måneds bomberegn gikk president Milosevic med på å trekke de serbiske styrkene ut av Kosovo. KFOR-styrken som ledes og domineres av NATO og USA, rykket inn, og de albanske flyktningene vendte hjem. Men da flyktet nesten alle de 200000 serberne i landet. Væpnede albanske grupper utførte massedrap og terrorhandlinger mot serbere til tross for nærværet av KFOR, og serberne ble drevet på flukt. De få som nå er igjen, har individuell beskyttelse av NATO-soldater. KFOR tør ennå ikke garantere sikkerheten til serbere som måtte ønske å vende tilbake til Kosovo
  • I dag finnes det ingen annen utvei enn å holde fast ved målet om å gjenreise Kosovo som et multietnisk samfunn, og sette i verk de tiltak og ressurser som er nødvendige for å få det til. Det vil bidra til realismen i dette prosjektet om alle NATOs talsmenn, fra statsminister Bondevik og nedover, legger vekk sine seierserklæringer og stiller seg mer åpne for analyse og kritikk av det slag som lord Carrington representerer.