«Fiende» av Norge

- Etter et par timer kom reaksjonen. Da sviktet beina under meg, sier Tove Lehre. Hun rister på hodet over innholdet i Overvåkningspolitiets mapper.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Om to uker stenger justisminister Odd Einar Dørum de overvåkedes rett til innsyn.

- Alle som har vært politisk aktive på venstresida, bør be om mappa si, sier SV-veteranen Tove Lehre (60).

Lehre er vararepresentant til Stortinget for SV, mangeårig lokalpolitiker for partiet i Lillehammer og sitter i fylkestinget i Oppland. Lehre er medlem av Folketrygdfondets styre. Hun ble for alvor rikskjendis da hun gikk mot at OL skulle arrangeres på Lillehammer.

- Jeg trodde egentlig ikke jeg hadde noen mappe. Jeg har aldri hatt kontakt med noen utenlandske ambassader eller folk fra land som ble ansett som fiendtlige. Dessuten tenkte jeg at det bare var jåleri å be om mappe. Men så fikk jeg se en annens mappe. Der sto det beskrevet at hun besøkte meg, i mitt småbruk på Lillehammer, og hadde vært på mitt tun. Da ble jeg først skjelven, og så bestemt. Jeg ville se mappa mi, sier Lehre til Dagbladet.

ERSTATNING: Nå er hun for lengst ferdig med å riste på hodet over innholdet. Hun har fått 30000 kroner i erstatning og har ingen problemer med å fortelle om innholdet.

«Tove Lehre var uten moralske hemninger og ble av kollegaer nærmest betraktet som en hedning. Hun var gravid og bodde sammen med en mann uten å være gift.»

I et annet dokument heter det:

«T.H.L. er fortsatt like radikal, men har hatt inntrykk av at hun ikke har vært så aktiv innen SUF den seinere tid. Om dette kan skyldes rivalisering av lederstillingene eller annet, er foreløpig ikke på det rene.»

I et tredje dokument er hennes småbruk beskrevet slik:

«Stedet er særdeles vel egnet til illegal virksomhet. Det ligger høyt med utsikt over byen og tett skog bak og på sidene. Hertil kommer at det bare er en innkjørselsveg til eiendommen som beboerne har god oversikt over. Det er imidlertid lett å observe stedet fra skogssiden på to sider. Stedet har ikke telefon.»

NARKOANKLAGER: I et fjerde dokument siteres en sladdet kilde slik: «(...) holder ikke for usannsynlig at hun kan bruke eller har brukt en del narkotika, da flere av hennes venner gjør det.»

- Det har jeg aldri brukt. Den dag i dag ville jeg ikke klart å merke forskjellen på tobakks- og hasjrøyk.

Et femte dokument bærer tittelen: «Øvelser i våpenbruk og geriljakrigføring i distriktet nord for Lillehammer.» Men hva som skjuler seg bak denne antydning er sladdet. Lehre aner ikke.

- Det eneste geværet jeg har hatt, er det brukne geværet på jakkeslaget, sier Lehre.

- Personlig tror jeg de drev med dette tullet for å rettferdiggjøre sin lønn. Jeg ser av Lund-rapporten at politiet skal ha vært spesielt nidkjært i Lillehammer, sier Lehre til Dagbladet.

Antakelig har hun slått av en prat med noen av tjenestemennene som lusket rundt småbruket, i den tro at de var naboer og at de så etter dyra sine.

- Det var skogsvei forbi småbruket der folk ofte gikk tur. Jeg var jo nettopp flyttet dit, så alt var nytt for meg.

- Hvordan var det å lese disse dokumentene?

- Først leste jeg. Så flirte jeg litt og rista på huet. Etter et par timer kom reaksjonen. Da sviktet beina under meg.

- Det er veldig rart å lese om overvåkingen av sankthansfesten i 1968. Det var en helt vanlig sommerfest med rømmegrøt, spekemat, rød saft og pils til de som ville ha det. Det hele var et spleiselag. Vi var fattige som kirkerotter.

- At noen brukte narkotika, var helt ukjent for meg.

- Denne ulovlige overvåkingen varte i 11 år, fra 1964 til 1975. Til og med at jeg hadde ny samboer, og at vi strevde med å finne en leilighet, har de fått med seg, sier Tove Lehre.

IKKE INNSYN: Det er førti år siden Politiets overvåkingstjeneste begynte å interessere seg for Kjell Bygstad. Hvor lenge de gjorde det, og om de fortsatt holder et øye med ham, er uklart. For de to siste dokumentene i mappa er en rettslig godkjenning fra januar 1977 om at Politiets overvåkingstjeneste kunne avlytte telefonen hans fordi han utgjorde en fare for rikets sikkerhet. Hva som siden er registrert, får han ikke innsyn i. Det skyldes at overvåkingsinstruksen ble endret. Fra da av ble overvåking på politisk grunnlag alene ulovlig. Men dersom det var andre hjemler som tillot overvåking, som kontakt med andre lands e-tjeneste etc, så vil han ikke få vite om det.

SOSIALIST: Bygstad har aldri lagt skjul på sin sosialistiske holdning og sin kritikk mot norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Han bygde opp norsk aksjon mot apartheid i Sør-Afrika (NAMA) på begynnelsen av sekstitallet, og ble seinere sentral i SF fram til splittelsen i 1969. Han snuste litt på marxist-leninismen, og startet de såkalte marxistiske arbeidsgrupper (MAG), før han på syttitallet forlot partipolitikken for å konsentrere seg om tverrpolitisk solidaritetsarbeid for palestinere og undertrykte i Sør-Afrika. I «moderne tid» har han vært fagbladredaktør i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og er nå pensjonert.

Nå kjemper han fortsatt palestinernes sak fra sitt kontor i Storgata. Herfra leder han også Organisasjonen mot politisk overvåking (OPO).

- I den rettslige kjennelsen fra 1977, får POT fortsatt adgang til å avlytte telefonen min. Jeg bodde den gang i Hegdehaugsveien 34. Boligen min ble regnet som et PLO-kontor, fordi aktivister med solidaritet for palestinerne kom dit. Jeg hadde god plass. Vi hadde møter nesten hver kveld, hvor vi planla demonstrasjoner og liknende. Jeg hadde også besøk av representanter for palestinsk frigjøring.

«ILLEGALT»: En av de mange som arbeidet på Bygstads «hjemmekontor» i Hegdehaugsveien 34, skal ifølge POT daglig ha parkert bilen sin «på en konspirativ måte et godt stykke unna leiligheten». Ifølge Bygstad gjorde hun det fordi det der var lovlig å parkere gratis.

«Det er nærliggende å tro (..) at leiligheten muligens kan være en sentral for illegalt arbeid til støtte for PFLP. Det kan antas at (vedkommende som parkerte) hyppige utenlandsreiser har direkte samband med den virksomhet som foregår i KOBs leilighet. BYGSTADs telefonnummer er 694501,» heter det i et av POT-dokumentene.

- Jeg lurer jo på om jeg nå, 25 år seinere, fortsatt er en fare for rikets sikkerhet. Jeg var blant de første som søkte om innsyn i mappa mi.

- Hvor tidlig tror du de ble telefonavlyttet?

- Fra det øyeblikk jeg fikk telefon. SFs leder, Knut Løfsnes, mente jeg burde få privattelefon, da jeg i 1964 overtok som partisekretær etter Berge Furre. Men vi lot oss ikke bry med det. Vi gjorde jo ikke noe ulovlig, sier Bygstad.

HEMMELIG: I mappa fant han en slags cv over politisk aktivitet gjennom åra, helt fra han stiftet Grünerløkka SF i 1962.

- Jeg skal blant annet ha oppfordret studenter til å melde seg inn i det akademiske skytterlag. Før AKP kom inn i bildet, hadde vi humor på slikt. Men overvåkingspolitiet har tatt det på dypeste alvor, sier Bygstad.

Dagbladet har fått se innholdet i mappa. Noen ark er fullstendig uten opplysninger, fordi alt er sladdet. På andre ark står det bare en overskrift. På alle arkene står graderingen «Hemmelig» eller «Strengt hemmelig». I 1964 deltok Bygstad i Østersjø-uka som æresdelegat. Samme år er det registret at han er sekretær i Norsk aksjon mot Apartheid. Han er også nevnt i en samtale mellom 1. sekretær Startsev under en samtale mellom denne og SF-formann Knut Løfsnes. I 1964 deltok han i et planleggingsmøte for demonstrasjoner på Madserud og la fram «en godt utspekulert plan for demonstrasjonene» som rettet seg mot sørafrikansk deltakelse. Seinere samme år besøkte han Ungarn sammen med Løfsnes.

«INTRIGEMAKER» : I 1968 ble han omtalt i Dagbladet i en artikkel av Arve Solstad som «Revolusjonær intrigemaker». På et dokument framgår det at Bygstad brukte en SAAB 63-modell med nummer 364123. Bilen er observert på SUF (m-l)s sommerleir i Tuddal.

- Synes du det er urimelig at de overvåket en så aktiv venstreradikaler med så mange utenlandske kontakter som du åpenbart må ha hatt?

- Jeg kan se at de har vært skeptiske til mine kontakter med palestinske organisasjoner. Men mine kontakter var rent politiske. Møtene skjedde dessuten i full åpenhet, fordi vi ikke hadde noe å skjule. Vi lever jo i et demokrati med organisasjons- og ytringsfrihet. Det er ikke lovlig og bør aldri bli lovlig å overvåke folk på grunnlag av deres meninger.

- Tok POT kontakt med deg?

- Jeg ble innkalt ved et par anledninger av politiinspektør Iver Frigaard. Han ville vite hva jeg visste om PFLP. Det var etter Aftenpostens avsløring av Mossad-skandalen på nittitallet og like før Lund-kommisjonen kom i gang, mange år etter at de begynte å interessere seg for mitt Palestina-arbeid.

- Var du overrasket over innholdet i mappa?

- Nei. Siden jeg hele tida var klar over at jeg ble overvåket, trodde jeg det skulle være mer der.

- Noen ting som gjør deg forlegen i dag?

- Nei. Jeg kommer ikke på noe jeg angrer på. Derimot må overvåkingspolitiet angre på all ressursbruken, etter å ha overvåket meg i 30 år og ikke funnet noe ulovlig. Tenk her er flere titusener venstresosialister og andre blitt overvåket i 50 år, og det har endt med to domfellelser, Arne Treholt og Ingeborg Lygren.

UNNSKYLDNING: Bygstad vil få svar i mai neste år på hvorvidt han har krav på erstatning.

- Pengene er ikke det viktigste. Men en erstatning er en erkjennelse fra myndighetenes side på at det har skjedd noe ulovlig. At jeg har tapt økonomisk på å være overvåket er åpenbart. Trass i universitetsutdanning måtte jeg jobbe 17 år som anleggsgartner og tre år som vaktmester før jeg kom inn fra kulden. Jeg søkte på flere stillinger i staten, som jeg mente jeg var kvalifisert for, og ble som regel innkalt til intervju. Hver gang fikk jeg det samme spørsmålet; om jeg sto for det samme politisk. Jeg svarte ja. Og hver gang endte det med et brev om at stillingen dessverre var besatt.

- Uansett hvem den norske stat har begått urett mot, om det er samer som er overvåket på etnisk grunnlag, eller tyskerbarn, eller venstreradikale, er det viktig at myndighetene kommer med en unnskyldning. Det minste man kunne forlange var at statsministeren eller justisministeren beklager fra Stortingets talerstol.

HER ER MAPPA: På denne adressen i Hegdehaugsveien 34 i Oslo hadde Kjell Bygstad bolig og «hjemmekontor» for aktivister som drev solidaritetsarbeid for palestinere. Stedet var overvåket og telefonavlyttet
VEL EGNET: Tove Lehres småbruk ved Lillehammer var ifølge Politiets overvåkingstjeneste «særdeles vel egnet til illegal virksomhet». Hun har nå fått 30000 kroner i erstatning for den skade overvåkingen har påført henne.