Fiende uten ansikt

Krigen i Irak er også en krig om både ny og gammel våpenteknologi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KONG OLAV sa en gang i et intervju at hovedproblemet når det gjelder atomvåpnene er at de ikke kan avoppfinnes. Han hadde et poeng, gamlekongen. Krigen i Irak dreier seg også om atomvåpnene. USA vil drepe Saddam Hussein, men kjemper også om eneretten til både gammel og ny våpenteknologi.

Målet sies å være Saddam Hussein, hans regime og hans masseødeleggelsesvåpen. Men det finnes også en fiende uten ansikt, som ikke er i Bagdad, og som kanskje ikke engang er født. De, han eller hun, er framtidas terrorister, med vilje til å angripe uskyldige sivile med masseødeleggelsesvåpen. Saddam Hussein er i dette bildet en slags mellommann - en som kan tenkes å gi terrorister de våpen de trenger. Han bor i aksen av ondskap, sammen med andre mellommenn.

DET ER SLIK USA vil at vi skal tenke. Krigen i Irak er forebyggende. Den gode hensikt mot den onde vilje. Den har flere fronter, en i nåtid og en i framtid.

Britenes Tony Blair legger fram en visjon om den forferdelige framtid som kan vente oss. Et moderne samfunn kan ikke fungere med en vedvarende trussel om terrorisme og massedød hengende over seg, sier han. Terrorister og masseødeleggelsesvåpen må derfor atskilles for evig og alltid. I motsatt fall vil ikke verdenssamfunnet bli i stand til å løse sine viktigste oppgaver, som vår felles kamp mot fattigdommen og mot miljøødeleggelsene. Derfor er krigen mot Irak også et felttog for å skaffe full kontroll over masseødeleggelsesvåpnene og bruken av dem i framtida. Det er hans visjon.

MEN TIL EN VISS grad tyr han til skremselspropaganda for å underbygge den. Det finnes bare ett våpen for massedød, og det er atomvåpnene. Kjemiske og biologiske våpen har aldri ført til massedød. De skaper mer frykt enn død. Slik sett er det klasseforskjell mellom disse våpnene og atomvåpnene. Men både Blair og president George W. Bush putter alle tre i samme sekk. Da framstår både Saddam Hussein og framtidas terrorister som en større trussel enn de egentlig er.

Foreløpig er det ikke avslørt at Saddam Hussein har atomvåpen. I en av sine taler sa Bush at han kunne få slike - om noen år. Igjen understreker han og Blair det forebyggende. Krigen mot Irak eliminerer landet som en mulig kilde til spredning av atomteknologi til terrorister. Men selv har begge to store arsenaler av atomvåpen. Hvorfor er ikke de like farlige?

FORKLARINGEN er enkel: Den gode hensikt mot den onde vilje. Tilhengere av håndvåpen i USA sier det samme. Det er ikke våpnene det er noe galt med. Det er personene som bruker dem som kan være farlige. Forklaringen er i sin enkelhet nærmest genial. Den kan anvendes på all bruk av våpenmakt. For eksempel på å forklare hvorfor moderne luftkrig ikke er terrorisme.

Terrorister bruker kynisk sivile ofre for å fremme sitt eget politiske budskap. De dreper andre mennesker, men sørger ofte for selv å være i sikkerhet. Derfor beskrives terrorisme som feighet satt i system. Men i disse dager sendes tusenvis av amerikanske og britiske krysserraketter mot Irak fra skip og fly langt unna sine mål. De dreper også sivile. Men når det skjer, er det et uhell, noe utilsiktet, forklarer Blair og Bush. Noen annen forklaring ville ikke vært mulig.

Fordi luftkrigen, slik vi ser den nå over Irak, også er en del av svaret på hvorfor Bush og Blair valgte å gå til krig. Kjernen i den er bombing av militære mål uten egne tap.

I USAs nye forsvar er alt - mennesker, våpen og datamaskiner - del av et større nettverk. Amerikanerne er de eneste som kan bruke krigsteknologien på denne måten. Og dette nettverket var på plass lenge før 11. september. Dermed utgjorde krigen en fristelse i seg selv. Den var klar til bruk.

På samme måte som atomvåpnene. Krigen vi ser i dag, har også en front i fortida. Hvor atommaktene valgte å beholde sine våpen i stedet for å ruste dem bort. Tviholdt på dem i stedet for å gi for eksempel FN kontrollen over dem. Hvordan ville konflikten i Irak vært løst om Kofi Annan, slik sett, hadde vært like mektig som Bush? Kanskje ble Nei til atomvåpen-merket lagt litt for tidlig i skuffen...