Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Fienden hjemme

John Kerry kan vinne valget, men republikanerne fortsetter korstoget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

WASHINGTON D.C. (Dagbladet): Selv hans tilhengere stoler ikke helt på George W. Bush. Et flertall av republikanske velgere synes det er en god idé at demokratene vinner tilbake Representantenes hus, så de kan holde presidenten i ørene. Det er tryggere enn om bare Dick Cheney har hans øre.

Slik det ligger an, kommer ikke det til å skje. Uansett hvem som vinner i morgen, vil Newt Gingrichs uekte barn fortsatt splitte og herske i Huset. Og de vil fortsette å bryte den nykonservative ideologens famøse «Contract with America», som lovet å balansere budsjettet og sette en stopper for «big government».

BILL CLINTON

var den siste newtonian i Det hvite hus. Han slo mesteren i sitt eget spill og klarte på finurlig vis å etterkomme republikanernes krav om budsjettansvar uten å gi slipp på en sosial profil. Under Bush sprakk demningen. Høyrefløyen i Huset presset gjennom enorme skattelettelser samtidig som man pøste penger ned i et stort svart hull kalt Irak. Resultatet er et budsjettunderskudd i fritt fall, og den første presidenten på 70 år som har tapt jobber.

Den utviklingen bekymrer også republikanere. Mens både kandidatene og mediene synes det er enklere og mer spennende å snakke om Irak, viser undersøkelser at velgerne er mest opptatt av økonomien. Av jobber, helsevesen, utdanning og pensjoner. I vippestater som Minnesota og Wisconsin er ikke skattelette til rike øverst på ønskelisten.

VELGERNE ER OGSÅ

bekymret over at Amerika under Bush er blitt mer splittet innenlands og isolert internasjonalt. Derfor det fromme ønsket om en maktdeling, som ikke bare vil balansere budsjettet, men også politikken.

-  I'm a uniter, not a divider, var slagordet Bush gikk til valg på for fire år siden. Det var i kontrast til Clinton, som til tross for sin popularitet ute blant folk, skapte dyp politisk splittelse i Washington. Bush hadde en bra merittliste å vise til. Som guvernør i Texas hadde han et godt samarbeid med demokratene.

Men i storpolitikken endret det seg. Allerede før 11. september startet han sin alenegang både hjemme og ute. Som alle har sett, forsterket det seg etter angrepet. Enten er du med oss, eller så er du mot oss, var ikke lettfattelig retorikk. Det var en politisk overbevisning.

BUSH LYKTES

over all forventning med å sikre seg de konservative og gudfryktige velgerne, men ved å flytte kjernevelgeren til høyre, skremte han bort mer moderate krefter. Oppslutningen om Kerry er ikke uttrykk for vill begeistring for den stive senatoren fra Massachusetts, men et backlash mot Bush. I en fersk meningsmåling i Newsweek svarte 75 prosent av velgerne at dette er det viktigste valget i deres livstid.

Det sies at Kerry ikke kan vinne, men Bush kan tape. Skepsisen til Kerry er fortsatt stor. Han er ingen Clinton, for å si det forsiktig, verken personlig eller politisk. Hans valgløfter når det gjelder helseforsikring og pensjoner, henger dårlig sammen med hans løfte om å balansere budsjettet. Hans alternative plan for Irak synes like håpefull som Bushs mer av det samme, den høres bare mer sivilisert og mindre blodig ut. Billigere også, siden han satser på at Europa vil ta en større del av regningen så snart Bush er borte. Hvis ikke det skjer, har Kerry et alvorlig problem. Nettstedet Kerry-haters for Kerry sabler ned sin egen kandidat med støtte fra framtredende kommentatorer og politikere fra begge sider, men han er tross alt bedre enn Bush, er konklusjonen.

DEMOKRATENE

håper ikke på en maktdeling i Washington. De vet så altfor godt at store deler av Kerrys fagre løfter kan og vil blokkeres av den ekstreme høyrefløyen i Representantenes hus. Ingen økte utgifter til helse og skole, ingen kutt i skatteletten. Mer av det samme.

Newt Gingrich startet sin revolusjon som et korstog. Politikk var en hellig krig. Nå framstår hans etterkommere som en like stor trussel mot Kerrys presidentskap som andre hellige krigere. Kerry kan vinne valget, men som Clinton ende med å regjere på republikanernes nåde. Det kan bli en større prøvelse enn krigen i Irak.

NÅDE: John Kerry kan vinne valget, men som Clinton ende med å regjere på republikanernes nåde.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media