Coronaviruset

Figuren som viser Norges problem

En ny studie har sett på effekten av importsmitte for ulike land under coronapandemien.

PROBLEM: Matematiske beregninger viser at Norge i september måtte ha begrenset grensetrafikken betydelig for å få ned importsmittetilfellene til under 1 prosent av alle nye smittetilfeller. Den lilla streken illustrerer hvor mye som skal til av innreisebegrensende tiltak i et land for at importsmitte ikke skal bidra nevneverdig til smittespredningen. Den svarte streken illustrerer eksisterende smitte i et land. Figuren viser at Norge er blant landene hvor svært strenge tiltak ved grensene måtte ha blitt satt inn i september for å hindre at importsmitte setter fart i smittespredningen. I toppen av figuren er land med så stor smittespredning internt i september at streng grensekontroll ville være av mindre betydning for smittespredningen. Figur: The Lancet Public Health
PROBLEM: Matematiske beregninger viser at Norge i september måtte ha begrenset grensetrafikken betydelig for å få ned importsmittetilfellene til under 1 prosent av alle nye smittetilfeller. Den lilla streken illustrerer hvor mye som skal til av innreisebegrensende tiltak i et land for at importsmitte ikke skal bidra nevneverdig til smittespredningen. Den svarte streken illustrerer eksisterende smitte i et land. Figuren viser at Norge er blant landene hvor svært strenge tiltak ved grensene måtte ha blitt satt inn i september for å hindre at importsmitte setter fart i smittespredningen. I toppen av figuren er land med så stor smittespredning internt i september at streng grensekontroll ville være av mindre betydning for smittespredningen. Figur: The Lancet Public Health Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Global turisme, handel, næringsliv, utdanning og arbeidsmobilitet avhenger av at mennesker kan bevege seg på tvers av landegrensene.

FNs konferanse om handel og utvikling anslår at verdensturismen vil tape inntekter i størrelsesorden 1,6–2,8 prosent av det globale bruttonasjonalproduktet som et resultat av covid-19-pandemien.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) anslår at strenge reisebegrensninger kan øke servicenæringens kostnader med 12 prosent.

En ny studie, publisert i anerkjente The Lancet Public Health, har matematisk beregnet hvilken effekt såkalt importsmitte har hatt for smittespredningen i ulike land.

Forskerne har vurdert potensielle fordeler med internasjonale reisebegrensninger når land opplever forskjellige epidemiske forhold.

De har sammenliknet antall smittetilfeller som følge av reising over landegrensene med tilfeller som skyldes lokal smitteoverføring i 162 land.

Her får Margaret (90) coronavaksine. AP: Vis mer

Interessante funn

Forskerne har sett på smittetilfeller opp mot detaljerte data over flytrafikken, og gjort beregninger i mai og i september.

Det er flere interessante funn i den ferske studien.

På den ene siden, viser studien at reisebegrensende tiltak kan ha liten effekt på smittespredningen i land hvor det er mange flere tilfeller som skyldes lokal smittespredning enn importerte tilfeller.

På den andre siden, viser studien at strenge reisebegrensninger kan ha viktig betydning i land som fra før av har lyktes med å slå virusutbruddet ned til et lavt nivå eller i land der epidemien nærmer seg vippepunktet for såkalt eksponentiell vekst.

Norges kategori

Forskerne påpeker at reisebegrensende tiltak ser ut til å ha vært berettiget under første bølge av coronapandemien.

Uten reisebegrensninger ville da importsmitte ha bidratt med mer enn 10 prosent av den totale forekomsten av SARS-CoV-2-infeksjoner i de aller fleste land, viser deres beregninger.

I september ser det imidlertid annerledes ut.

Uten reisebegrensninger ville da importsmitte bare ha overskredet 10 prosent av total forekomst i 56 av 162 land.

Med reisebegrensende tiltak vil importsmitte i september stå for mer enn 10 prosent av smittetilfellene i bare 37 av 162 land, har forskerne beregnet.

Norge havner imidlertid i kategorien land som ser ut til å ha nytte av innreisebegrensninger, både ut fra beregningene i mai og september.

SVARER: Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell svarer på påstander om at han har oppgitt feilaktig antall døde av coronapandemien. Video: TT Vis mer

- Plausibelt

- I et scenario uten innreiserestriksjoner klassifiseres Norge som et landene med høyest risiko for importsmitte per mai 2020. Dette er plausibelt fordi det på dette tidspunktet var vesentlig mindre smitte i Norge enn de fleste andre europeiske land, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til Dagbladet.

Nakstad synes den nye studien er interessant, men påpeker at den er beheftet med noen metodiske problemer «fordi få land har god oversikt over smittesporingen i mer enn to ledd bakover, det vil si hvilke tilfeller som faktisk skyldes importsmitte og ikke».

Han påpeker også at mange av tallene fra smittesporingsarbeidet i de ulike landene heller ikke er tilgjengelig i de publiserte artiklene som ligger til grunn for denne studien.

Studien viser at det for de fleste land, hvor andelen importsmitte er større enn 1 prosent, kan prosentandelen bringes under 1 med begrensninger som pålegges reisende fra land med stort smittetrykk.

Imidlertid vil noen få land måtte forhindre innreise fra nesten alle internasjonale reisende for å nå denne terskelen, påpeker forskerne.

De trekker fram New Zealand og Kina som eksempler på dette.

I september hadde de to landene lav nok total forekomst til at forventet antall importerte smittetilfeller (henholdsvis seks og 55) var nær den totale forekomsten (henholdsvis ti og 45), noe som betyr at importerte smittetilfeller kan utgjøre en reell risiko for å utløse en ny lokal epidemibølge, påpeker forskerne.

CORONA: Assisterende helsedirektør Espen Nakstad gjestet Dagbladet TV for å svare på corona-spørsmål fra leserne. Vis mer

Norges problem

Det er her Norges problem kommer inn, som vist i figuren på bildet øverst i denne saken.

Landet stengte ned i midten av mars, og det var svært effektivt. Mot sommeren var smittetrykket i Norge veldig lavt.

Så åpnet myndighetene i midten av juli for reising til og fra land med langt mer smitte enn Norge.

Figur 3 i den ferske studien fra The Lancet Public Health viser hvor mye de ulike landene måtte ha begrenset grensetrafikken for at importsmitten i september skulle komme under én prosent av alle nye smittetilfeller.

Her er Norge nest verst stilt i Europa, bare overgått av Latvia.

Fordi vi i utgangspunktet hadde vært så flinke, måtte vi virkelig ha opprettholdt streng kontroll ved grensene, for å kunne unngå et nytt oppsving i coronasmitte i høst, mye drevet av importsmitte.

- De matematiske beregningene for september måned viser at Norge da måtte ha begrenset grensetrafikken betydelig for å få ned importsmittetilfellene til under 1 prosent av alle nye smittetilfeller. De erfaringene norske kommuner gjorde seg utover høsten, var at mange utbrudd var knyttet til arbeidsreisende personer som kom til Norge, sier Espen Rostrup Nakstad.

Han understreker at beregningene i studien for september måned er særdeles usikre fordi mye av smittespredningen i denne perioden antakelig foregikk skjult i Europa og fordi veldig få av smittetilfellene kan spores til en kilde.

CORONA: Fire beboere ved Bakkelagshjemmet har dødd i forbindelse med covid-19, men Elisabeth Noomi Fjelstad (101) er ikke redd. Video: Nina Hansen. Reporter: Line Fransson / Dagbladet Vis mer

Kritisk

I Dagbladet 17. november kritiserte professor i sikkerhetsfag ved Høgskolen på Vestlandet, Torgrim Log, norske myndigheter for at de i høst tillot ny smitte inn i landet.

Log trodde at myndighetene hadde tatt lærdom.

At de ikke ville gå på samme smellen som i februar da helsemyndighetene mente at det ikke var hensiktsmessig å sette reisende fra Kina og Italia i karantene ved ankomst til Norge.

- Så skjedde det altså igjen, som om vi ikke lærte noen verdens ting. Da det ble åpnet opp fra siste halvdel av juli, mente myndighetene nok en gang at det ikke var hensiktsmessig å sette innreisende i karantene. De åpnet opp for importsmitte, de gjorde det med åpne øyne, og nå er vi igjen i alvorlig trøbbel, uttalte professoren.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer