Fiker opp Helse-Norge

Navn: Jon MagnusAlder: 51 Yrke: Journalist og forfatter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Han var den hardeste og tøffeste. Det var han som skulle ut i verden og lage krigsreportasje. Nå fikk han meg til å grine som et piska skinn, sier Anne Grosvold til Dagboka etter at hun hadde Jon Magnus som gjest i «Vesentlig prat» sist onsdag. Hun var kullkamerat med ham på det som den gang het Journalistskolen.

Jon Magnus ble utenriksreporter i VG. I et kvart århundre har han vært i fremste linje alle steder hvor verden har rast sammen. Han har vært avisas korrespondent i New York og i Berlin. Innimellom politikk og kriser har det vært norske felespillere og sopransolister og alt annet som gjør nordmenn store i det store utland. Jon har gjort jobben og skrevet om dem alle. Og så har det vært drap og forsvinninger med nordmenn i hovedrollen. Jon var alltid på plass og rapporterte.

Privat var det Jon og Elisabeth. Kjærester og ektefeller like lenge som Jon har vært journalist. Vakre Elisabeth som var kamerat og makker, med sitt eget liv som hun levde helt og fullt. Et ekteskap og tre døtre. Et samhold som tross uforutsigbare atskillelser holdt ut gode og vonde dager bedre enn de fleste.

Elisabeth fikk kreft. Brystkreft med spredning. For å overvinne hjelpeløsheten tok Jon i bruk det våpenet han kjente best: notatblokka. Den ble hans hemmelige krisepsykiater. Der fikk han utløp for fortvilelsen, sinnet, sorgen, følelsen av avmakt og redsel. Resultatet ble boka «Veien til Karlsvogna. En dagbok om kreft og kjærlighet». Siden den kom ut på Aschehoug forlag i september har den forårsaket et jordskjelv i Helse-Norge.

Jon har vært på frokost hos helseminister Dagfinn Høybåten. Ikke minst med bakgrunn i denne samtalen - og denne boka - har helseministeren lovet Stortinget en egen melding om verdigrunnlaget i vår helsetjeneste. For Jon har i sin nakne dagbok skrevet om malingflakene som drysset ned i suppa til hans døende kone. Han har skrevet om skitten på den sterile avdelingen hvor Elisabeth lå og kjempet for livet. Han har skrevet om systemet som så totalt svikter der hvor enkeltmenneskene i helsetjenesten gjør så godt de kan.

Nå holder Jon foredrag for Radiumhospitalet. For personalet på Ullevål. For årsmøtet til sykepleierne. På fjernsyn ser vi at korridorene på Ullevål er vasket, men den grunnleggende oppussingen gjenstår.

Elisabeth er død. Boka Jon har skrevet, er et storartet minnesmerke. Elisabeth ville vært stolt av ham.