DRAMATISK: Professor Lars Weisæth sier at flere av sjømennene sliter med posttraumatisk stress-syndrom etter å ha blitt torturert i Libya. Foto YSTAD/SVEINUNG UDDU Dagbladet
DRAMATISK: Professor Lars Weisæth sier at flere av sjømennene sliter med posttraumatisk stress-syndrom etter å ha blitt torturert i Libya. Foto YSTAD/SVEINUNG UDDU DagbladetVis mer

- Fikk alvorlige skader

Katastrofepsykiater Lars Weisæth har hatt kontakt med det norske mannskapet fra Germa Lionel. Flere har fått vedvarende skader av de dramatiske opplevelsene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERGEN (Dagbladet): - Vi gjorde en etter-undersøkelse 20 år etter at de ble utsatt for torturen. I 2004 fikk vi kontakt med ni av mannskapet. Noen av dem har fått etablert psykiske skader og betydelig funksjonsnedsettelse av torturen. Flere sliter med posttraumatisk stress-syndrom, sier professor Lars Weisæth.

- Truet med drap Matrosen som ble drept av Muammad Kadhafis sikkerhetsstab, ble ved en anledning tatt med til skipet hvor resten av mannskapet befant seg.

- Han ble vist fram med store skader for at mannskapet der skulle forstå alvoret. Etterpå ble han tatt med tilbake til tortursenteret, som jeg kaller det. Der hørte de andre seks nordmennene skrikene hans før han ble drept. De ble truet med drap og vist TV-opptak fra rettsaker der folk ble dømt for oppvigleri og hengt etterpå. En annen norsk matros ble ført bort. De som ble igjen trodde han var blitt drept, men han kom til rette seinere, forteller Weisæth.

- Falske bevis Nordmennene ble også presentert for falske bevis og fortalt at andre av mannskapene hadde tilstått kupp-planer. Ombord på skipet var det dekksmannskapet som hadde det verst. Vaktene siktet på dem med ladde våpen og truet med drap. Mannskapet som jobbet i maskinen og byssa fikk det litt enklere ettersom de hadde viktige oppgaver som måtte utføres.

- Jeg har studert andre sjøfolk som er blitt utsatt for katastrofer, men det var noe helt annet enn dette. Mannskapet på Germa Lionel følte seg lenge helt isolert og glemt ettersom ingen fra Norge kom for å hjelpe dem før etter flere uker. De var under arrest i 67 dager. De visste ikke hva galt de hadde gjort, og kom etterhvert til at de måtte bare si sannheten. To av dem skrev også notater, under stor risiko, fordi de trodde de aldri ville komme hjem. På den måten forsøkte de å fortelle hva de var blitt utsatt for, sier den anerkjente katastrofepsykiateren.