Du leser nå Dagbladet Pluss

Fikk asyl ved å oppgi at de var terrorister

Liberal asylpolitikk var med på å gi Norden et sterkt islamistmiljø, sier forfatter og terrorekspert.

ABU TALAL: Fikk asyl i Danmark i 1993, selv om han var dødsdømt i Egypt og ettersøkt av Interpol. Han ble en sentral skikkelse i det fundamentalistiske miljøet i landet, og var offisiell talsmann for den egyptiske terrororganisasjonen al-Jamaa al-Islamiyya. Foto: Polfoto/Peer Pedersen/Truslen indefra
ABU TALAL: Fikk asyl i Danmark i 1993, selv om han var dødsdømt i Egypt og ettersøkt av Interpol. Han ble en sentral skikkelse i det fundamentalistiske miljøet i landet, og var offisiell talsmann for den egyptiske terrororganisasjonen al-Jamaa al-Islamiyya. Foto: Polfoto/Peer Pedersen/Truslen indefraVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| DA DANSK POLITI i 1993 arresterte tre egyptere fra Jylland, fant de en lang liste med kjemikalienavn. Det så ut som en oppskrift på sprengstoff, en terrorsak var under opprulling. Hos en av de arresterte, Mohamed Shaaban Hassanei, fant politiet en tosiders asylsøkermanual laget av terrororganisasjonen Jamaa al-Islamiyya.

Den ga gode råd til medlemmer som skulle søke asyl i europeiske land. Det het at man skulle oppgi medlemskap i terrororganisasjonen. De tre egypterne fortale derfor danske innvandringsmyndigheter åpent at de hadde en kriminell fortid i voldelige terrorgrupper. De fikk innvilget opphold.

I avhør innrømmet de senere at de gjorde dette for å få asyl.

I sin nye bok «Truslen indefra - De danske terrorister» forklarer forfatter og journalist Morten Skjoldager hvordan dette foregikk. På 1990-tallet var terroriststempel ingen hindring for å komme inn i vestlige land, tvert imot kunne det hjelpe på søknaden, fordi disse søkerne risikerte hard straff i hjemlandene sine. Bare brudd på dansk straffelov kunne skape problemer.