Fikk blodpropp av p-pille

For tre år siden fikk Christina Svedal (19) resept på p-pillen Yasmin uten at det ble tatt blodprøve av henne. Langfredag fikk hun blodpropp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LØRENSKOG (Dagbladet): Jessheim-jenta Christina Svedal har hatt ei tøff påske. Palmehelga begynte hun å få vondt i ryggen med stråling nedover venstrebeinet. «Trolig prolaps» konstaterte legevakta og ba henne ta kontakt med kiropraktor. Langfredag ble hun innlagt på Akershus universitetsykehus (Ahus) med blodpropp.

- Musklene i beinet var i konstant krampe. Beinet var blå-rødt og veldig hovent. Smertene var forferdelige, forteller 19-åringen. Hadde det ikke vært for at moren Margrethe Svedal avblåste påskeferien og dro hjem, kunne det gått riktig ille.

- I verste fall kunne jeg dødd eller blitt nødt til å amputere beinet. P-pillene var som gift for meg, sier Christina.


Hjerneinfarkt

Noe av det første legen på Ahus spurte om, var om hun brukte p-piller, og om det var Yasmin. Siden den kom på markedet i 2001, er Yasmin blitt Norges bestselgende p-pille. Av de drøyt 230|000 norske kvinnene som i dag bruker p-piller, bruker cirka 20 prosent Yasmin. I 2002 ble pillen satt unders særskilt overvåking av Statens Legemiddelverk (SLV). Siden har SLV fått meldinger om totalt 38 blodpropp-tilfeller: 20 kvinner har fått blodpropp i lungene, tre har fått hjerneinfarkt og 14 har fått blodpropper andre steder i kroppen.

- Dette er potensielt veldig alvorlige tilstander, men de mange brukerne tatt i betraktning er den faktiske risikoen liten. Uansett gjelder det ved all legemiddelbruk å vurdere effekt mot risiko. Vesentlige risikofaktorer for blodpropp, som for eksempel overvekt, røyking og familiær risiko, skal alltid vurderes av lege før oppstart av p-piller, sier forsker Pernille Harg ved SLVs seksjon for legemiddelovervåking.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun understreker at en europeisk evaluering viser at risikoen for blodpropp ved bruk av Yasmin er på nivå med andre p-pillemerker.


Færre kviser

OPERERT: Christina Svedal måtte til Aker universitetsykehus for å utvide blodåren, hvor den 10 centimeter lange proppen satt. Dagene etter operasjonen ble tøffe for 19-åringen. Foto: Margrethe Svedal
OPERERT: Christina Svedal måtte til Aker universitetsykehus for å utvide blodåren, hvor den 10 centimeter lange proppen satt. Dagene etter operasjonen ble tøffe for 19-åringen. Foto: Margrethe Svedal Vis mer

Da Christina Svedal oppsøkte lege for å få p-piller som 16-åring, ble ordet bivirkninger knapt nevnt.

- Legen anbefalte Yasmin framfor andre merker, blant annet fordi de ville gi færre kviser og ikke føre til vektøkning. Det ble verken tatt blodprøve eller stilt spørsmål om sykdom i familien. Dette ble først sjekket da jeg ble innlagt på sykehuset. Det viste seg at bestemor hadde blodpropp som 25-åring, sier 19-åringen.

Avdelingsoverlege og professor Per Morten Sandset ved Hematologisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus mener Christina burde vært frarådet å bruke p-piller.

- Hun burde fått en nøye undersøkelse av lege først, siden en person i nær slekt har hatt blodpropp i ung alder, sier Sandset.

Hos noen kan økt risiko for blodpropp påvises, eller utelukkes, ved en blodprøve. Åtte prosent av oss haren arvelig feil som medfører økt risiko for blodpropp. 

Blodpropp behandles med blodfortynnende medisiner, først ved sprøyter og etter hvert tabletter i tre til seks måneder. Noen ganger er behandlingstiden lengre, og en blodpropp kan gi varige mén. Christina har fått operert inn et stent for å utvide blodåren hvor den 10 centimeter store proppen satt. Etter tilsammen halvannen ukes opphold på sykehusene Ahus og Aker, ble hun i går utskrevet.

- Jeg må ta blodfortynnende sprøyter og medisiner, gå med støttestrømpe, spise riktig og trene. Jeg kan verken røyke eller drikke alkohol.

Gratis p-piller 

Siden 2002 har helsesøstre og jordmødre med etterutdanning hatt rett til å rekvirere gratis p-piller til jenter i alderen 16 til og med 19 år.

- Pasienten skal gis informasjon, spørres om sykdomshistorie, få målt blodtrykk og tilbud om gynekologisk undersøkelse. Ved økt blodpropptendens i sykehistorien skal helsesøster eller jordmor henvise til lege, sier avdelingsdirektør Jon Hilmar Iversen ved avdeling for primærhelsetjenester Shdir. Christinas far, Atle Berger, er svært kritisk til praksisen.

- Det er helt uforsvarlig å dele ut gratis p-piller basert på samtaler på helsestasjoner.

- Ei 16 år gammel jente kjenner ikke til familiens sykdomshistorie. Dessuten er helsevesenet generelt for lite flinke til å informere om bivirkninger, mener Berger.