HOLDT PÅ Å DØ:  Anne Marte Olaussen holdt på å dø da hun fikk blodpropp som 17-åring, tre måneder etter at hun startet på p-pillen Yasmin. Da oppdaget hun at hun hadde en vanlig genmutasjon som gjorde henne utsatt. FOTO: BENJAMIN A. WARD / DAGBLADET
HOLDT PÅ Å DØ: Anne Marte Olaussen holdt på å dø da hun fikk blodpropp som 17-åring, tre måneder etter at hun startet på p-pillen Yasmin. Da oppdaget hun at hun hadde en vanlig genmutasjon som gjorde henne utsatt. FOTO: BENJAMIN A. WARD / DAGBLADETVis mer

Fikk blodpropp som 17-åring

En genmutasjon åtte prosent av oss har gir økt risiko for blodpropp. Marte Olaussen holdt på å dø før det ble oppdaget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Marte Olaussen (27) har en genmutasjon som gjør at blodet hennes koagulerer lettere enn normalt og øker risikoen for blodpropp.

Åtte prosent av norske kvinner og menn har samme mutasjon — de fleste uten å vite det. Da Olaussen fikk p-piller som 17-åring holdt det på å koste henne livet.

- Dette er noe som det ikke snakkes så mye om fordi det ses som bedre for samfunnet at noen går på p-piller og blir dårlige, enn at det blir mange uønskede ungdomsgraviditeter og aborter. Jeg synes det er kjempefint at unge jenter får gratis p-piller, men jeg vil at folk skal ta opplyste valg og kjenne til symptomene ved blodpropp, sier Olaussen til Dagbladet.  

Fikk p-piller av helsesøster
Som 17-åring med ny kjæreste oppsøkte hun helsesøster sammen med ei venninne. Hun ble spurt om det var hjerte- og karsykdommer i familien. Siden hun ikke visste helt, ba helsesøster henne spørre om foreldrene hadde hatt blodpropp.

Hun fikk likevel med seg resepten hjem.

Som en av få i venninnegjengen turte hun å spørre moren om dette før hun hentet p-pillene. Men da ingen av foreldrene hadde hatt blodpropp, mente både Marte og moren at det måtte være trygt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tre måneder senere ble Marte plutselig dårlig, med hodepine og oppkast.

Sendt til sykehus  
Etter å ha vært syk i en helg dro Marte til legen, men alle testene så normale ut, så hun ble sendt hjem. Dagen etter ble hun dårligere.

- Jeg kjente plutselig at jeg ikke orket å fokusere på noen ting. Broren min ropte til mamma at jeg ikke svarte ham og at jeg oppførte meg rart, forteller hun.

Det neste hun husker er at hun er på sykehuset med voldsomme smerter i brystet og pusteproblemer.

Ingen trodde at den ellers friske og sunne 17-åringen kunne ha blodpropp, selv om moren flere ganger påpeker at hun går på p-piller. Hun ble liggende i halvannet døgn før det ble tatt CT-bilder av henne.

Det viste seg at hun hadde mange små blodpropper i lungene, og en stor blodpropp som kan ha vandret gjennom årene fra beina eller nyrene.  

Situasjonen var svært kritisk og Marte ble hasteoperert.  Først fem dager senere våknet hun fra koma. Hun får da høre at hun er overlev mot alle ods.


Leiden-mutasjon
Det viser seg at Marte har det som kalles en Leiden-mutasjon, en tilstand som hun har arvet fra en av foreldrene.

Mutasjonene gjør at blodet koagulerer lettere, og slik øker også risikoen for blodpropp.

Professor og overlege ved kvinneklinikken på Haukeland universitetssykehus Ole-Erik Iversen opplyser at den vanligste varianten av Leiden-mutasjonen, som er den Marte har, finnes hos 8 prosent av alle nordmenn. I tillegg finnes en skumlere, men mye mer sjelden variant.

- Jeg har lurt på hvorfor det ikke ble gjort en grundigere sjekk når man vet at så mange mennesker er bærere av denne tilstanden. Da jeg fikk vite at det var fryktelig enkelt å oppdage med bare en blodprøve synes jeg det var litt sårt, sier Marte.

Selv i dag, ti år etter, har hun et bein som ikke fungerer som det skal, hun går fortsatt på medisiner og må teste blodet sitt hver 4-6 uke.

- Høyere risiko ved graviditet Professoren ved Kvinneklinikken sier det har vært vurdert nøye om alle kvinner bør testes for Leiden før de får p-piller, men at dette er forkastet, ikke minst fordi risikoen for blodpropper større ved uønsket graviditet enn ved p-pillebruk.

- Som ved all diagnostikk av arvelige tilstander så er dette følsomt. Selv om man finner en risikofaktor, kan man ikke gjøre noe med denne faktoren. Konklusjonen er at nyttet av å teste alle er så lav at man ikke anbefaler det. Da er det nyttigere å spørre alle som skal ha p-piller om de har tilfeller av blodpropp i familien, sier han.

- Selv om vi gjerne skulle hatt risikofrie alternativer, har p-piller høy effekt og lav risiko, sier Pernille Harg ved seksjon for legemiddelovervåking i Statens legemiddelverk.

- Totalt sett er blodpropper sjeldne, påpeker hun.

- NØYE VURDERT: Professor og overlege ved kvinneklinikken på Haukeland universitetssykehus Ole-Erik Iversen sier det er vurdert å teste alle for Leiden-mutasjon før de får p-piller, men at dette er forkastet. Foto: Ukjent
- NØYE VURDERT: Professor og overlege ved kvinneklinikken på Haukeland universitetssykehus Ole-Erik Iversen sier det er vurdert å teste alle for Leiden-mutasjon før de får p-piller, men at dette er forkastet. Foto: Ukjent Vis mer