FÅR ENDELIG HJELP: I dag åpner doktor Rolf Lunnan offisielt Norsk Borreliose Senter. Han er svært kritisk til hvordan norske helsevesen diagnostiserer og behandler norske borreliose-pasienter. - Endelig er det noen som tar oss på alvor, sier flått-syke Børge Randal (t.v). Her får han intensiv antibiotikabehandling intravenøst, sammen med Marianne Mosesson og Pål Solli ved klinikken i Oslo. Foto: Espen Røst / Dagbladet
FÅR ENDELIG HJELP: I dag åpner doktor Rolf Lunnan offisielt Norsk Borreliose Senter. Han er svært kritisk til hvordan norske helsevesen diagnostiserer og behandler norske borreliose-pasienter. - Endelig er det noen som tar oss på alvor, sier flått-syke Børge Randal (t.v). Her får han intensiv antibiotikabehandling intravenøst, sammen med Marianne Mosesson og Pål Solli ved klinikken i Oslo. Foto: Espen Røst / DagbladetVis mer

Fikk dødsbudskap etter flått-bitt

Føler seg neglisjert av det offentlige. Med ekstreme smerter får flått-pasientene endelig hjelp ved privatklinikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): De tre flått-ofrene som får intravenøs antibiotikabehandling ved Norsk Borreliose Senter i Oslo har svært forskjellig sykdomshistorie. Men én ting er de enige om: Norske helsemyndigheter tar ikke borrelia-pasienter på alvor.

- Etter at jeg ble bitt av flått for to år siden fikk jeg sterke influensasymptomer; jeg var helt stiv i alle ledd og hadde trykk-hodepine. Men norsk helsevesen tok meg ikke på alvor, sier Børge Randal.

64-åringen fra Drøbak hevder han har brukt over 100 000 kroner av egen lomme på behandling.

- Jeg er mye bedre etter behandling her, men jeg må vel selge huset før jeg er helt frisk, sier han oppgitt.

Underkjent av norsk helsevesen
Allmenlege Rolf Luneng er svært kritisk til hvordan norske helsemyndigheter behandler syke etter flåttbitt.

- Problemet er at kronisk borreliasykdom er underkjent i det norske helsevesenet. Dermed er det mange pasienter som går rundt med sykdommen uten å få den riktige diagnosen, sier Luneng, som idag offisielt åpner Norsk Borreliose Senter i Oslo.

Han hevder at antistoffprøvene det offentlige helsevesenet bruker, ikke kan påvise kronisk borreliasykdom.

- De testene vi bruker, kommer fra USA, og viser mye bedre om pasienten har en kronisk aktiv infeksjon. Det holder ikke med antibiotikabehandling i to uker som folkehelsa sier, for slik behandling hjelper kun ved en infeksjon i akuttfasen. Hos oss holder vi på med antibiotikabehandling helt til pasienten er frisk, sier Luneng.

Mariann Mosesson (66) havnet i rullestol etter et flåttbitt høsten 2008. Nå pendler hun hver uke fra Gøteborg for å få behandling hos doktor Luneng i Oslo.

- Denne sykdommen har gjort meg helt kraftløs, og muskulaturen min er helt død. Nå kommer jeg hit for intravenøs behandling fire ganger i uka. Jeg skal få denne behandlingen i minst tolv uker, så får vi se hvor langt vi kommer med det, forteller Mosesson.

Gitt opp av det offentlige Da Pål Solli (46) første gang kom til doktor Luneng var han veldig syk.

KRITISK: Rolf Luneng ved Norsk Borreliose Senter er svært kritisk til hvordan norske helsemyndigheter behandler syke etter flåttbitt.
- I motsetning til norske helsemyndigheter antibiotikabehandler vi pasientene til de er helt friske, sier han. Foto: Espen Røst / Dagbladet
KRITISK: Rolf Luneng ved Norsk Borreliose Senter er svært kritisk til hvordan norske helsemyndigheter behandler syke etter flåttbitt. - I motsetning til norske helsemyndigheter antibiotikabehandler vi pasientene til de er helt friske, sier han. Foto: Espen Røst / Dagbladet Vis mer

- Det offentlige hadde i teorien gitt opp å redde livet hans; Pål var til behandling ved Rikshospitalet der han fikk den nevrologiske diagnosen ALS, med dødelig utgang. De hadde gitt han opp. Men Pål gav ikke opp, og prøvene vi tok her viste at han hadde langt utviklet kronisk nevroborreliose. Da anbefalte vi ham å prøve intravenøs antibiotikabehandling, og nå har han hatt positiv fremgang på de fleste områder, forteller allmenlegen.

Solli ble bitt i lårhalsen da han var på skogstur med hunden høsten 2008. Våren etter kjente han de første symptomene på sykdommen.

- Jeg fikk kramper i beinet og muskelspasmer. Etterhvert fikk jeg synsforstyrrelser og en ekkel elektrisk prikking i huden. Med behandlingen her har jeg fått tilbake luktesansen og halvert bruken av smertestillende, forteller 46-åringen.

Han forteller at han så langt har brukt 150 000 kroner av egen lomme på privat behandling.

- Hvor mye dokumentasjon må vi legge fram for at norsk helsevesen skal ta oss på alvor, sier Sollie oppgitt.

Ikke enig med Luneng Folkehelseinstituttet er ikke enig med doktor Luneng i at borreliaprøvene er for upresise.

- De testene som brukes i det norske Helsevesenet er godt dokumentert både når det gjelder utførelse og tolkning av resultatene. Dette er en vanskelig sykdom å diagnostisere, derfor følger vi  opp forskningsresultater for å videreutvikle metoder for påvise boreliainfeksjon, sier avdelingsdirektør Ingeborg Aaberge i Folkehelseinstituttet til Dagbladet.

Til høsten blir borreliabakterien emne for diskusjon når Folkehelseinstituttet samler det mikrobiologiske miljøet i Norge til strategimøte.

- Det kan føre til en mer enhetlig diagnostikk for borreliapasienter i Norge, sier Aaberge.

- En komplisert sykdom Nestor innen arbeidet med borreliasykdommen og tidligere overlege ved Sykehuset i Vestfold, Per Harald Bjark, ønsker ikke å kommentere oppstarten av det private borreliose-senteret i Oslo.

- Lyme borreliose er en komplisert sykdom. Det er så mange ytringsformer, og ofte er det andre diagnoser å vurdere. Vi har et utvalg av tester som vanligvis gir gode holdepunkter, men har sine svakheter. Ikke minst er det vanskelig å si noe om sykdommen fortsatt er aktiv og skal behandles videre med antibiotika, sier han. 

- Hvorfor blir det gitt så forskjellig behandling til mange pasienter?

- Forskjellige stadier og typer av sykdommen, ulik alder på pasienten og ikke minst ulik varighet før vedkommende kommer til behandling, betyr at det nødvendigvis  blir forskjellige opplegg, forteller Bjark, som fortsatt er aktiv i arbeidet mot sykdommen ved sykehuset i Vestfold.

Han poengterer at «Legemiddelhåndboka» gir retningslinjer for hvordan man skal ta tak i Lyme borreliose.

- Men slike retningslinjer vil alltid være mulig å diskutere fordi denne sykdommen er så mangefasettert, med så mange ulike symptomer  og forløp. Noen av de viktigste temaer for uenighet i dag er valg av behandling, både med hensyn til midler, doser og behandlingsvarighet, sier den tidligere overlegen.

FLÅTT-SOMMER: Flåtteksperter har varslet at det vil være særlig mye flått denne sommeren. Allerede i april ble det funnet mye aktiv flått, noe som tyder på at kulda i vinter ikke har klart å ta knekken på flåtten. Foto: Kyrre Lien / SCANPIX .
FLÅTT-SOMMER: Flåtteksperter har varslet at det vil være særlig mye flått denne sommeren. Allerede i april ble det funnet mye aktiv flått, noe som tyder på at kulda i vinter ikke har klart å ta knekken på flåtten. Foto: Kyrre Lien / SCANPIX . Vis mer