Fikk endelig lov til å dø

Franske Vincent Humbert (22) fikk endelig lov til å dø - med hjelp fra sin egen mor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For tre år siden ble Vincent Humbert (22) utsatt for en ulykke som gjorde ham lam, stum og blind. Sent onsdag kveld, på på dagen tre år etter den tragiske ulykken, blandet Humberts mor tilstrekkelig med sedativer i sønnens medisiner til at han falt i koma. Deretter tryglet hun legene om å la sønnen få dø. Fredag sovnet Vincent inn for godt.

Barmhjertighetsdrap er ikke lov i Frankrike, men tillatt i sjeldne og spesielle tilfeller i Nederland og Belgia. I Sveits er det lov, og opprettet flere organisasjoner som bistår mennesker i å ende sitt eget liv.

Marie (48) og Vincent Humbert har lenge kjempet for retten til å ende Vincents liv. Tirsdag kom Vincents bok «Jeg ber om å få dø» i bokhandlene. 22-åringens historie og ønske om døden har rørt og opprørt folk langt utenfor Frankrikes landegrenser.

Voldsom debatt

Diskusjonene om hva slags straff Marie Humbert eventuelt skulle få for å assistere sønnens selvmord, har skapt store bølger i franske medier.

Frankrikes største avis Le Monde maner til ny debatt om aktiv dødshjelp, mens den store franske avisa Libération har støttet Maries kamp for sønnens død. Frankrikes justisminister Dominique Perben anmodet i dag om at Marie Humbert måtte behandles med største mulige mennesklige hensyn ved håndhevelse av loven, tatt i betraktning lidelsene mor og sønn har vært gjennom.

Skrev brev til Chirac

Saken ble først kjent i desember i fjor, etter at Marie Humbert skrev et brev til Frankrikes president Jacques Chirac, og ba om lov til å få ende sin sønns liv. Presidentens respons var at det ikke sto i hans makt å gi henne den tillatelsen, men at han forsto hennes hjelpeløshet og dype desperasjon.

Marie satte seg ned ved sønnens sykeseng og begynte det møysommelige arbeidet med skrive boka «Jeg ber om å få dø», i samarbeid med en journalist. Vincent kommuniserte ved å presse med tommelen og nikke på hodet mens journalisten gikk gjennom alfabetet.

Boka er blitt en hjerteskjærende beretning om forvandlingen fra en kjernesunn, forsiktig, ung brannmann, til en tilværelse som lam, stum og blind etter det katastrofale sammenstøtet lastebilen den dagen for tre år siden. Om det stadig svinnende håpet om å bli bedre. Etter en tid mistet han også all smak og luktesans, og ønsket om å få dø ble bare sterkere.

«Største bevis på kjærlighet»

«For at dere skal forstå meg bedre, for å bringe debatten om aktiv dødshjelp til et annet nivå, for at ordet og handlingen ikke lenger skal være tabu, for at vi ikke lenger skal la klarttenkende mennesker som meg som ønsker en slutt på lidelsene måtte leve, ville jeg skrive denne boka, som jeg aldri selv skal få lese,» forklarer Vincent. Der beskriver han også situasjonen hvor han ber sin egen mor om å drepe ham, og om hennes umenneskelige valg.

Boka slutter med en bønn til leserne om å søke å forstå morens beslutning og la henne i fred.

«Det hun har gjort for meg er garantert det største og vakreste beviset på kjærlighet,» sier Vincent.

Les mer om barmhjertighetsdrap:

Euthanasia.com

Euthanasia World Directory

Tidsskrift for Den norske lægeforening: Eutanasi i teori og praksis

Kronikk i Dagbladet

(Kilder:
The New York Times
Newsday)

FØR ULYKKEN: Dette bildet er tatt før Vincent Humbert ble utsatt for den forferdelige ulykken for tre år siden. Da han våknet etter ni måneder i koma, var han lam, blind og stum. Etter lang tids kamp for å få dø, sovnet han stille inn i går, med hjelp fra sin mor.
LANG KAMP: Marie Humbert har kjempet utrettelig ved sin sønns sykeseng, og tryglet om å få lov til å ende livet hans. Onsdag kveld ble hun pågrepet, men fikk slippe ut torsdag for å si et siste farvel til sin sønn. Hvor hun befinner seg nå er ikke kjent.
GLAD: Laurent Humbert, Vincents bror, sier han er svært lettet. - Jeg er virkelig, virkelig glad for at min bror endelig er blitt fri, sier han.