Drapene i Marokko:

Fikk hjelp av Silicon Valley til å fjerne drapsvideoen fra Marokko

I første kvartal av 2018 ble 14,3 millioner bilder og videoer forbundet med terror slettet fra Facebook. Slik arbeides det med å hindre spredning av propagandavideoer på nettet.

PROPAGANDAVIDEO: To videoer ble spredt på sosiale medier i etterkant av drapene på Maren Ueland og Louisa Vesterager Jespersen. Foto: Skjermdump/Twitter / NTB scanpix.
PROPAGANDAVIDEO: To videoer ble spredt på sosiale medier i etterkant av drapene på Maren Ueland og Louisa Vesterager Jespersen. Foto: Skjermdump/Twitter / NTB scanpix.Vis mer

Noen dager etter at et fransk par fant likene av norske Maren Ueland og danske Louisa Vesterager Jespersen utenfor teltet deres i Atlasfjellene i Marokko, begynte en voldsom video å spre seg på nettet.

Den ble sendt til ofrenes familiemedlemmer og spredde seg raskt over flere sosiale nettverk. Den danske etterretningstjenesten PET og Kripos innså snart at det her var snakk om en kamp mot tiden - og at de trengte hjelp til å få stanset spredningen.

To videoer dukker opp i nyhetsfeeden

Den første videoen, som varer i litt over ett minutt, viser henrettelsen av en av kvinnene.

- Videoen er mørk og kameraet beveget seg, så det er ikke mulig å identifisere offeret, sier jihadistforsker hos dansk institutt for internasjonale studier, Tore Refslund Hamming, til den danske avisa Berlingske.

Han har sett litt av begge videoene og beskriver det som «noe av det mest forferdelige og grusomme han har sett».

Politiet kunne i første omgang ikke bekrefte om videoen var ekte, men de sto snart overfor nok en utfordring: Den 20. desember tikket det inn en melding til Hamming fra en IS-sympatisør om at enda en drapsrelatert video kom til å bli lastet opp.

Videoen viser fire menn foran et IS-flagg. De fire på videoen sverger troskap til IS. Ingenting av det som blir sagt kan direkte relateres til dobbeltdrapet, men politiet kunne lappe detaljene sammen.

Videoene var ekte og de spredde seg på sosiale medier som ild i tørt gress.

Lukes ut ved hjelp av «hashverdi»

Selv om etterretningstjenestene vanligvis håndterer fjerning av uønsket innhold fra nettet selv, ble denne videoen ansett som spesielt voldsom - og de så seg nødt til å gjøre noe drastisk, skriver Berlingske.

Fra hastemeldingen ble sendt over Atlanterhavet fra danske PET, og fram til samtlige av de sosiale gigantene hadde fått meldingen, gikk det i underkant av to timer.

Ifølge Hans Marius Tessem, leder for Slettmeg.no i NorSIS, finnes det flere mekanismer som hjelper til med å luke ut innhold som legges ut for å terrorisere eller spre propaganda på nettet.

- Hvis det er et stort sosialt nettverk som for eksempel Facebook, kan disse filene tagges. Da bruker man noe som kalles «hashverdi» eller en bildegjenkjenningsverdi som sier at innholdet ikke skal lastes opp på nytt, sier Tessem til Dagbladet.

Videoer som har musikk kan blant annet bli stoppa fordi de har en opphavsrett som gjør at man ikke får lov til å laste dem opp.

- Det brukes også ofte søkemotortreff som er et effektivt hjelpemiddel når man vil avgrense muligheten til å finne disse videoene, legger han til.

- En utopi å tro at det forsvinner

I dag er det er nemlig ikke snakk om terrorister uten tilgang til moderne teknologi; sosiale nettverk brukes flittig til ikke bare å spre propaganda og rekruttere nye medlemmer, men også til å terrorisere ofrenes familiemedlemmer ytterligere.

Bare i løpet av det første kvartalet i 2018 slettet Facebook 14,3 millioner bilder og videoer som hadde forbindelse med terror. På Twitter ble det i samme år suspendert over 200 000 kontoer knyttet til terror.

Tessem forklarer at det egentlig er umulig å få fjernet dette innholdet for godt.

- Det er en utopi å tro at det forsvinner. Det vil alltid være på nettet, men man kan likevel begrense spredningen og tilgjengeligheten av innholdet, sier han.

Tessem understreker at de som ønsker å spre propagandavideoer kan bruke alle mulige plattformer og, selv om kontoen blir slettet, er de ofte raske til å opprette en ny konto.

- De vil bare fortsette og fortsette. Den eneste måten å stanse dette på er å stanse dem fysisk, slår han fast.

Terroristenes nyttige idioter

Den opprinnelige delingen av slike videoer kommer fra terrorister med propaganda som mål, men Tessem understreker at dette er et todelt problem hvor brukere av sosiale medier bidrar til å oppnå terroristenes mål.

- På den ene siden har vi en terrorgruppe som ønsker å spre disse videoene så mye som mulig, og på den andre siden har vi de som videredeler eller henviser til videoene.

De har ikke nødvendigvis andre hensikter enn å ville vise andre hvor ille det er, og tenker ikke på at de bare gjør vondt verre. Dermed blir de jo også nyttige idioter for terroristene, sier han.

Både familien til Louisa og Maren mottok grusomme bilder og ubehagelige beskjeder i etterkant av drapet.

De så seg til slutt nødt til å deaktivere Facebook-kontoene sine da de fikk tilsendt både drapsvideoen og liknende stilbilder.

Kommunikasjonssjef for Facebook i Norden, Peter Münster, understreker overfor Dagbladet at propagandainnhold ikke har noen plass på sosiale medier.

- I fjor ble det ble brukt milliarder av dollar på å forbedre systemer for å hindre spredning av propagandavideoer på plattformen, og i år kommer vi til å bruke enda mer penger på sikkerhetssystemet, sier han.

De største plattformene er de sikreste

Siden alt vi legger ut på nettet etterlater seg et slags teknologisk fingeravtrykk, er det altså mulig for de største nettverkene å luke dem ut relativt effektivt - men det er også så å si umulig å slette det fra nettet for godt.

Facebook, som opplyser at mediantida på å slette uønsket innhold fra plattformen er på under to minutter, skal nå ha gode tekniske muligheter til å stanse propaganda på sin plattform.

Problemet oppstår når innholdet også deles i mindre sosiale nettverk.

- Så vidt jeg vet finnes det ikke slike begrensninger hos Snapchat. Dessuten er det jo en del undergrunnsnettverk som det er vanskelig å ha kontroll på.

Det vi opplever er at jo mindre kjent i mediene de sosiale nettverkene er, desto mer kreative må vi være for å fjerne innholdet, sier Tessem.

Han legger til at vi sannsynligvis blir bedre på dette i framtida, og at det kommer til å bli mye mer bevissthet rundt dette med å dele propagandavideoer selv om man ikke nødvendigvis støtter innholdet.

Til tross for et utrettelig arbeid med å hindre spredningen av drapsvideoen fra Marokko på sosiale medier, dukket den likevel opp på ny i midten av januar.

Berlingske opplyser om at dansk politi har mottatt et «ikke ubetydelig antall» anmeldelser om at videoen har blitt sett og delt igjen.

22 menn har i mellomtida blitt arrestert i forbindelse med drapene i Marokko.