Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Fikk ikke fred før jeg var i sjarken igjen»

Finn Bertram Evensen (51) lå på solsenga i Patong da flodbølgen kom 2. juledag. Han bruker Norskehavet som terapi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RØST (Dagbladet): Kontrasten fra solfylte strender i Thailand til et værhardt fiskevær helt ytterst i Lofoten er enorm. I havgapet har Finn Bertram Evensen fått ro til å fordøye inntrykkene fra den skjebnesvangre morgenen i Patong da bølgene la ferieparadiset i ruiner.

-  Tankene begynte å komme da jeg kom hjem, forteller Evensen da Dagbladet møter ham om bord i enmannssjarken han har seilt til Røst.

-  Du får dårlig samvittighet når du ser små barn bli tatt av bølgene, og så overlever jeg. En gammel mann på over 50 år. Du får dårlig samvittighet av sånt.

29. desember ble han med Braathens-maskinen som tok av fra Phuket. Inntrykkene og tankene gjorde at han sov dårlig.

-  Jeg ville jo hjem så fort som mulig vet du. Det gikk jo de villeste ryktene der nede. Ett var om en stor flodbølge som ville legge hele Phuket under vann.

-  Jeg fikk ikke fred før jeg var i sjarken igjen, sier han.

Burde ha skjønt

Han kjente jordskjelvet da han spiste frokost. Han skjønte bare ikke hva det var. Bakken dirret en lang stund, så Finn Bertram trodde det var noen som boret i nærheten. Like lite forsto han et par timer seinere da vannet trakk seg 600- 700 meter ut av bukta han lå og solte seg ved.

image: «Fikk ikke fred før jeg var i sjarken igjen»

-  Jeg er jo fisker og sjømann og skulle egentlig forstått at noe var alvorlig galt. Men jeg så bort på de lokale thailenderne, og de reagerte ikke. Mange av dem gikk ut og plukket fisk som ble liggende igjen i bukta. Jeg tenkte vel bare at dette var noe som skjedde av og til. Men så steg vannet, og da jeg så bølgen var det for seint å komme seg unna, forteller han.

Veggen av vann raste mot stranda. Finn Bertram var godt kjent på Patong Beach etter to tidligere ferieturer dit, og klarte å komme seg bak en murvegg ved det nærmeste hotellet. Derfra kunne han se flodbølgens ødeleggelser på nært hold.

-  Det var grusomt på stranda når du ikke klarte å bevege deg på tvers av strømmen. Den var altfor sterk. Og så hadde du alle de fortvilte mødrene som skrek etter ungene sine. Og hendene som bare forsvant i vannmassene.

Trenger ikke hjelp

Som mange andre som opplevde katastrofen, har også Finn Bertram fått tilbud om psykologhjelp etter hjemkomsten. Det har han avslått.

-  Jeg har ikke hatt behov for det. Jeg funderer mye, men når du får fri horisont og frisk luft på sjøen går det bra.

Det er spesielt en episode som plager ham. Mens han kjempet seg oppover stranda i vannmassene kom han over en engelsktalende dame som var totalt utmattet. Hun bar på sin lille sønn, men klarte ikke holde ham over vannskorpa. Finn Bertram reddet dem i sikkerhet bak en murvegg. -  Men så kom ektemannen hennes flytende forbi. Han klarte å komme seg bort til oss han også. Da bestemte de seg for å prøve å komme seg tvers over strømmen. Jeg sa at de måtte følge meg siden jeg var kjent i området, men de gjorde ikke det. Jeg så jo at de ble knust, og det er noe som virkelig plager meg. At jeg ikke var mer bestemt på at de skulle følge meg.

-  Jeg tenker mye på det nå. At jeg kunne gjort ting på andre måter.

Ble sint hjemme

Evensen har tenkt mye på etterpåklokskap. Spesielt da han kom hjem og så at avisene var fulle av kritikk mot myndighetene.

-  I ettertid kan alle si hva som skulle vært gjort annerledes. Her var det en liten utenriksstasjon som var underbemannet fra før. Det må ha vært fryktelig å bli utsatt for den kritikken. Ingen av oss skjønte omfanget av katastrofen.

Selv opplevde han kontakten med utenrikstjenesten i Thailand som svært positiv. Han fikk aldri gitt beskjed til venner og familie i Norge at det sto bra til med ham. Det fikset UD med en gang han oppga personalia.

-  Vi som var i sikkerhet, måtte jo forstå at utenrikstjenesten hadde en annen jobb enn å holde oss i hendene. De skulle jo finne flest mulig overlevende!

Da han ble utskrevet fra sykehuset, endte også han med å gå gatelangs. På leting etter overlevende. Han ville vite om vennene hans fortsatt var i live.

Lette selv i gatene

-  Jeg ville tilbake og se og spørre, sier han. Men han fant ingen langs den knuste strandstripa i Patong. Så reiste han hjem til Norge igjen.

-  Jeg føler jo at jeg har sviktet en masse folk der nede. Jeg reiste hjem, mens de bor midt oppi det.

-  Det blir spesielt å komme tilbake igjen. Med helt nye hoteller, og helt nye folk som jobber der.

Og tilbake skal han. Han er så imponert over hvordan thailenderne taklet katastrofen at han kjøpte seg hus bare ei uke etter at han kom hjem til Norge. I et område av Thailand han aldri før har vært. Da han tilbake, og planen er en tur allerede til sommeren.

Kom seg i arbeid

-  Det folket der lar aldri være å imponere meg. Selv om de hadde mistet alt de eide tok de seg av oss, ga oss klær og mat. De var fantastiske på alle måter, og det har gjort sitt til at jeg har valgt å kjøpe hus der.

Evensen er også imponert over måten de lokale taklet sine personlige tragedier på. Selv om de fleste hadde mistet noen, satt de seg ikke ned med sorgen. De ser framover. Det er en mentalitet Finn Bertram har tatt med seg om bord i sjarken.

-  Jeg gjorde som thailenderne, jeg kom meg i arbeid!