- Fikk ikke sove

Kjell Magne Bondevik ble utslitt fordi han feilberegnet hvor mye krefter han hadde brukt på å være så tilgjengelig både overfor mediene og folk flest da alt var bare medgang. Da nedturen plutselig kom, fikk han en reaksjon, ikke en depresjon. Han mistet nattesøvnen, men hans helsetilstand har aldri vært så alvorlig som det inntrykk enkelte har skapt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette er den bastante oppfatningen på så godt som alle nivåer innen sentrumspartiene. I morgen tidlig tar Kjell Magne Bondevik plass i statsministerstolen igjen etter tre og en halv ukes sykefravær med den nå så berømmelige diagnosen «depressiv reaksjon».

Den tolkning av diagnosen som nå synes å være den mest utbredte i regjeringskretser er at Bondevik fikk en reaksjon, og at det er en noe mer kortvarig og mindre dyptgående affære enn en depresjon.

Dette er imidlertid en vurdering gjort av Bondeviks nærmeste i politikken, og ikke en endret diagnose fra hans lege, Bjørn Lande.
Lande ville ikke i går kommentere analysene gjort av Bondeviks politiske venner. Han vil heller ikke si noe om Bondevik faktisk er friskmeldt.

- Jeg er legen hans fremdeles, er hans eneste kommentar.

Siste frist

Samtidig er det en klar oppfatning, også i sentrumspartiene, at datoen for Bondeviks tilbakekomst, ikke kunne vært satt seinere. Torsdag er siste regjeringskonferanse før statsbudsjettet legges fram, og Bondevik må være til stede hvis formuleringen «tilbake i god tid før statsbudsjettet legges fram», skal kunne forsvares. Og det er ikke bare i pressen og ute blant folk man har undret seg de siste ukene. I regjeringsbyråkratiet har ingen egentlig visst hvor syk Bondevik er eller har vært. Dette har enkelte tolket som et tegn på at han har vært sykere enn det som har blitt opplyst i pressemeldingene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det avvises bastant av sentrale aktører i sentrumspartiene.

Trygg samstemmighet

Dagbladet har hatt samtaler med en rekke personer innen sentrumspartiene, både på regjeringsnivå, i Stortinget og i ungdomsorganisasjonene. Samstemmigheten er stor:

Straks Kjell Magne Bondevik er tilbake som statsminister vil han fjerne enhver tvil om at han fortsatt er den suverene leder av regjeringen.
I den grad de er spente på hvordan han vil takle det som vil bli den tøffeste perioden i hans politiske liv, skjuler de det godt.

- At han ikke skulle makte å fortsette, er en tanke som ikke har streifet oss, sier flere.

Samtidig gjøres det klart at hvis man skulle ha slike tanker, ville man under ingen omstendighet formidlet dette videre til pressen, heller ikke i bakgrunnssamtaler. Spekulasjoner omkring Bondeviks sykdom vil kunne være et nådestøt for sentrumsprosjektet som de alle hegner om.

Lenger ned i systemet gjør man seg imidlertid slike tanker.

Ikke så svak

Disse få hevder at en indre krets har drøftet en strategi for det tilfelle at Bondevik likevel ikke makter å fortsette.

Lenger opp i hierarkiet blir det også gitt klare signaler på at sentrumsprosjektet ikke er dødt uten Bondevik.
- Sentrumsprosjektet kan ikke stå og falle på én mann. Så svak er denne regjeringen ikke, sier en sentral aktør. Navn som nevnes som potensielle statsministerkandidater, hvis det verst tenkelige skulle skje, er Anne Enger Lahnstein og Einar Steensnæs. Men selv om Lahnstein har gjort en god jobb disse ukene, er Sp en god nummer to i regjeringen og Steensnæs den mest sannsynlige kandidaten.

I regjeringsapparatet vurderes det ikke som uansvarlig å ikke legge planer for en eventuell framtid uten Bondevik.

- Man bruker ikke tid på å drøfte noe man betrakter som utenkelig, sier en kilde. Hva denne urokkelige tilliten til at Bondevik fullt ut har gjenvunnet helse, humør og krefter, bygger på, er imidlertid vanskelig å få et klart bilde av.

Mye tyder nemlig på at Bondevik har hatt kontakt med ytterst få av sine medarbeidere mens han har vært sykmeldt. Informasjonen, også til toppene, har skjedd via noen få utvalgte.

Lært av Anne Holt

Selv om man nå avviser at Bondevik har hatt en depresjon, er man fornøyd med hvordan offentliggjøringen av sykemeldingen har virket. Det blir vist til tidligere justisminister Anne Holts sykdomshistorie som et eksempel man har lært av.

- Å offentliggjøre diagnosen har i ettertid vist seg riktig. Det stagget den politiske opposisjonen, sier en sentral kilde.

Årsaken til Bondeviks sykemelding er de også samstemte i: Han brukte mer krefter enn han var klar over da varme politiske vinder bare førte ham, partiet og regjeringen en vei, oppover. Han fikk ikke den hvile han trengte i ferien, og var tom for krefter da den bratte nedturen med indre splid i regjeringen, kursfall og renteøkninger kom.

De siste to ukene før han ble sykmeldt, hadde han problemer med å sove, og det er dette som stoppet Bondevik, hevdes det.

Fra flere hold får Dagbladet bekreftet at «han har vært helt utenfor» i den avgjørende sluttfasen i budsjettarbeidet. Nå er det Bondevik som får den tøffe oppgaven å hale i land budsjettet hans regjeringskollegium har vedtatt.