Fikk ingen følger

BERGEN (Dagbladet): Et hurtigbåtforlis i 1995 har fortsatt ikke fått noen som helst konsekvenser for sikkerheten på slike båter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 1995 forliste hurtigbåten «Saint-Malo» ved øya Jersey i Den engelske kanal, med 300 mennesker ombord. Det var en katamarantype av samme størrelse som «Sleipner». Ulykken har vært godt kjent i Sjøfartsdirektoratet og har en rekke fellestrekk med «Sleipner»-forliset, men erfaringene fra den nesten fem år gamle ulykken er ennå ikke tatt til følge i form av nye krav til båtene.

I et internt notat i Sjøfartsdirektoratet, datert 26.10. 1995, beskrives grunnstøtingen og erfaringene som ble nedtegnet i en rapport etterpå. I konklusjonen skrives det: «Hendingen illustrerer at for denne type fartøy kan en forholdsvis beskjeden grunnstøting forårsake en stor katastrofe.» Ulykken skjedde 17. april 1995.

- Skal diskutere

Direktør Konrad Magnus Havig i direktoratet sier til Dagbladet at rapporten ble viktig for flere land. Den har dannet utgangspunkt for Sjøfartsdirektoratets forslag til å utvide skadelengden i bunnen på hurtigbåter.

Først i mars eller april neste år, altså fem år etter den alvorlige ulykken, skal FN-organisasjonen IMO diskutere om forslaget fra Norge skal gjøres om til krav i forhold til alle hurtigbåter.

Hele bunnlengden i det ene skroget på «Saint-Malo» ble revet opp da den gikk på grunn. Skrogene ble som kjent også revet opp på «Sleipner» og forårsaket at båten sank på 99 meters dyp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lang evakuering

«Saint-Malo», som ble bygd i Sverige, gikk på grunn med 300 passasjerer og en besetning på sju. Babord maskin stoppet øyeblikkelig av seg selv. Styrbord maskin funksjonerte lenge nok til at kapteinen klarte å manøvrere fartøyet inn i tryggere farvann. Da stoppet også styrbord maskin og dieselmotoren av seg selv.

De brukte hele 1 time og 17 minutter på å evakuere båten. 55 personer ble fraktet til sykehus, men ingen omkom i ulykken. Minst 18 ble behandlet for brukne bein og ankler. De måtte hoppe inntil 3,7 meter ned i åpne flåter som beveget seg langs skipssiden.

Ubrukelige flåter

Flere redningsflåter kunne ikke benyttes fordi båten hadde fått stor slagside og flåtene lå under vann. De løste seg ikke ut automatisk.

I rapporten stilles det spørsmål om en besetning på sju personer var tilstrekkelig for å betjene 300 passasjerer under evakueringen. Passasjerene hadde problemer med å få på seg redningsvestene, og bruksanvisningene var uforståelige. Det var heller ikke demonstrert bruk av vestene. Under ulykken kom flere redningsskøyter til unnsetning. Båten ble tauet til land i St. Aubin's Bay og unngikk dermed å kantre.

- Det er alltid viktig å gjennomføre tester av slike båter med alt redningsutstyr under krevende værforhold. Først da vil man få vite om ting fungerer som det skal for en effektiv redningsaksjon, sier direktør Konrad Magnus Havig.