Fikk kniven i hjertet

Kvinnen (37) var nesten død da ambulansene kom frem til Bislet - der trikkedramaet nettopp hadde utspilt seg. Hun lå på fortauet, og hadde mistet nesten fem liter blod.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Hun husker ikke selv hva som skjedde den skjebnesvangre dagen. Men gråtkvalt fortalte hun retten hvordan hun i kamp med smertene har rekonstruert helvetet på rute 17 3. august 2004.

- Jeg har en totalblokkering for hele dagen, og husker ikke en gang at jeg sto opp den dagen, forklarte hun.

- Den første tiden på sykehuset - da jeg begynte å skjønne at det hadde skjedd noe forferdelig - ble jeg veldig opptatt av hva som hadde skjedd, sa hun.

En god dag

Ved hjelp av sykehuspersonell, pårørende, venner, og arbeidskolleger, fikk hun rekonstruert dagen mens hun lå på sykehuset.

- Nå vet jeg veldig nøyaktig hva jeg gjorde fra morgenen av - og at jeg gikk på den trikken.

- Det var en veldig spesiell og hyggelig dag på jobben. Det var kjempefint vær - kanskje den fineste den sommeren, og jeg fant ut at vi skulle arrangere grillfest for brukerne våre, forteller 37-åringen, som er leder for et dagsenter for eldre i Oslo.

Hun gledet seg også til den kommende lørdagen, da lillesøsteren skulle gifte seg. Dagen før hadde yngstesønnen på tolv år vært med på trikken - og på jobb. De hadde valgt ut klær for bryllupsdagen, og vært hos frisøren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SVEVDE MELLOM LIV OG DØD: Den 37 år gamle kvinnen ble knivstukket i hjertet. Foto: Scanpix
SVEVDE MELLOM LIV OG DØD: Den 37 år gamle kvinnen ble knivstukket i hjertet. Foto: Scanpix Vis mer

På jobb hadde hun snakket om bryllupet, og den fine helgen som skulle komme. Så dro hun for å ta trikken hjem.

Stukket i hjertet

- Jeg gikk på den trikken ved fire-tiden, og er fortalt at det skjedde ved Bislett - at jeg var en av de som ble stukket ned.

- Kniven traff meg over det venstre brystet - og gikk inn i hjertet. Jeg fikk tre hull i hjertet og punktert lunge. Jeg mistet alt blodet mitt, men fikk blodoverføring da jeg lå på bakken utenfor trikken, fortalte hun retten mens hun kjempet med tårene.

Legene har forklart henne at hun mistet fem liter blod. At det egentlig bare er flaks at hun lever. Da ambulansen kom fram til Ullevål sykehus, hadde hun verken målbar puls eller blodtrykk.

Hun ble liggende i koma på sykehuset mens legene kjempet for livet hennes. Selv husker hun ingenting før lørdagen - den dagen søsteren giftet seg.

Søsteren og mannen besøkte henne på sykehuset i brudeklær. Og så kom sønnen, som gråt. - fordi mammaen nesten hadde dødd, forklarte hun.

Smertehelvete

- Legene på Ullevål har forklart meg at jeg var helt livløs - jeg var omtrent død. Legene viste meg frem til studenter, og da skjønte jeg at jeg hadde vært heldig. De var stolte av jobben sin - for jeg har forstått at det egentlig bare var teoretisk mulig å reparere skadene slik de gjorde, forteller hun.

- Det har vært en hard kamp, et smertehelvete. Det var et par ganger jeg nesten ønsket jeg hadde vært død.

Hun har vært på rehabilitering på Cato-senteret i Son. Tilsammen tilbrakte hun over to måneder på sykehus og rehabilitering etter den tragiske trikketuren. Hun fortalte retten at oppfølgingen har vært bra. Men smertene har ikke gitt slipp, hun er fremdeles 40 prosent sykmeldt og hun frykter at hun aldri vil bli helt frisk igjen.

- Men jeg er veldig opptatt av å komme tilbake til livet mitt. Det livet jeg hadde vil jeg ha tilbake. Men etterhvert som tida har gått, skjønner jeg at jeg kanskje aldri får det helt tilbake. For med de skadene jeg har fått, blir jeg fort veldig sliten, orker ikke så mye. Jeg merker at det også går ut over familien, forklarte hun.

- Men jeg vil tilbake i full jobb, og jeg vil komme meg helt. Jeg kan ikke forholde meg til noe annet. Det er det jeg har, fortalte hun retten.

Kvinnen hadde bedt om at den tiltalte 41-åringen ikke skulle være i retten mens hun vitnet. Dermed var ikke tiltalte tilstede under kvinnens forklaring.

- Jeg tenker ofte på om jeg kommer til å huske det forferdelige som skjedde på trikken. Kommer jeg til å huske gjerningsmannen? Det var derfor jeg ville at han skulle ut. Jeg var redd jeg skulle få store reaksjoner hvis jeg så ansiktet hans, sa kvinnen.