Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Fikk legelisens etter barnevoldtekt

Ble dømt i Sverige, men søkte så i Norge.

DØMT: Mannen er dømt i flere svenske rettsinstanser, blant annet Sundsvalls tingsrätt. Foto: Fredrik Sandberg / TT / NTB Scanpix
DØMT: Mannen er dømt i flere svenske rettsinstanser, blant annet Sundsvalls tingsrätt. Foto: Fredrik Sandberg / TT / NTB Scanpix Vis mer

En svensk lege som er dømt for å ha voldtatt et barn, søkte om og fikk innvilget legelisens i Norge - etter at dommen var rettskraftig i Sverige. Bare tilfeldigheter gjorde at norske myndigheter ble oppmerksomme på dette.

- Helsedirektoratet ble informert om forholdet gjennom et tips fra en privatperson, opplyser Anne Farseth, direktør i Helsedirektoratets avdeling for autorisasjon, til Dagbladet.

- Vi varslet da umiddelbart Helsetilsynet, og har igangsatt omgjøring av den norske autorisasjonen, på grunnlag av forhold som forelå på innvilgelsestidspunktet, men som da ikke var kjent for norske godkjenningsmyndigheter, sier hun.

Det var Sundsvalls Tidning som først omtalte saken.

Får ikke vite om dom

Fellende dom i en overgrepssak i Norge fører som regel til at helsepersonell mister lisensen. Men norske myndigheter kan ikke vite hvorvidt en utenlandsk søker er dømt for slike forhold - så lenge vedkommende fremdeles har sin hjemlige lisens i behold.

Det fins et varslingsnettverk mellom de nordiske landenes helsemyndigheter som skal forhindre at lisensløst helsepersonell jukser til seg arbeid i et naboland. I dette tilfellet har den domfelte legen dratt nytte av at autorisasjonssaken hans ennå ikke er behandlet i Sverige.

- Helsedirektoratet mottok i oktober 2019, etter forespørsel, direkte bekreftelse fra svenske helsemyndigheter på at vedkommende hadde full rett til å praktisere yrket, forteller Farseth.

Hun opplyser at mannen, så vidt direktoratet vet, ennå ikke har jobbet som lege i Norge.

Nekter skyld

Sundsvalls Tidning har fulgt saken mot legen i 40-åra nøye siden han ble pågrepet av politiet i i fjor vår. Til avisa sier Farseth at å bli dømt for voldtekt er et typisk grunnlag for å miste retten til å jobbe som lege, fordi det er «uforenlig med profesjonell praksis».

NORSK MYNDIGHET: Anne Farseth er direktør for Helsedirektoratets avdeling for autorisasjon. Foto: Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet
NORSK MYNDIGHET: Anne Farseth er direktør for Helsedirektoratets avdeling for autorisasjon. Foto: Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet Vis mer

Legen nekter straffskyld, og hevder han ikke engang kjenner gutten han er dømt for å ha voldtatt. Politiet la imidlertid fram tekniske bevis i retten som knytter ham til overgrepene - blant annet chattelogger og bilder funnet på mannens PC og mobil.

På de digitale enhetene er det også funnet materiale med seksuell framstilling av barn, delvis med innslag av vold og tvang.

Legen er dømt i to rettsinstanser - først i tingsrätten, deretter i ankedomstolen hovrätten. Högsta domstolen, svensk høyesterett, avviste å behandle saken i midten av oktober, og dommen er etter det rettskraftig.

I tingsrätten ble mannen idømt tre år og ni måneders fengsel. Hovsrätten senket straffen til tre år, mye på grunn av at han ellers kunne miste muligheten til å jobbe i framtida.

- Vil kjempe

På svensk side ligger spørsmålet om legelisensen nå hos helsemyndighetene. Inspektionen för vård och omsorg (IVO) har innstilt på at den voldtektsdømte mannen skal miste retten til å jobbe som lege, men en beslutning er ennå ikke fattet i instansen Hälso- og sjukvårdens ansvarsnämnd (HSAN).

- Han vil kjempe for lisensen, forteller mannens advokat Michael Lindblom til Dagbladet.

Lindblom mener det fins «store usikkerhetsmomenter» i saken, og er slett ikke sikker på at voldtektsdommen vil lede til at klienten mister retten til å jobbe som lege i Sverige.

- Det fins mange eksempler på at leger dømt for seksuelle overgrep har fått beholde lisensen, sier han.

Forholdene legen er dømt for, har ikke sammenheng med yrkesutøvelsen hans.

Nesten «lovlig»

Advokaten mener dommen ikke er riktig.

- Det fins omstendigheter som må belyses, sier han.

Lindblom peker blant annet på at gutten i fotokonfrontasjon først ikke kunne gjenkjenne legen, men først ved andre gangs konfrontasjon var sikker på at det var ham.

Videre understreker han at den fornærmede på tidspunktet for overgrepene bare var uker fra å fylle 15 år, den seksuelle lavalderen. Hadde forholdene skjedd etter fødselsdagen, ville legen ikke blitt dømt for voldtekt.

- Man må helhetsbedømme situasjonen, sier Stockholms-advokaten.

Sundsvalls tingsrätt er i sin dom imidlertid klare på at den fornærmede på det aktuelle tidspunktet «fremdeles var et barn», og sikter blant annet til at gutten, på sine gjentatte rømninger hjemmefra, tok med bamsen sin.

Gyldige papirer

Anne Farseth i Helsedirektoratet opplyser at legen søkte om norsk autorisasjon 20. september i fjor. Dokumentasjon på gyldig godkjenning [Certificate of Current Professional Status, CCPS] og utdannelse fra Polen var vedlagt søknaden. I tillegg bekreftet altså svenske myndigheter at lisensen var intakt.

Farseth opplyser at det i mange år har eksistert rutiner for varsling mellom de nordiske landene når helsepersonell mister eller får begrenset sin godkjenning i et av landene. Siden desember har Norge også innarbeidet en elektronisk varslingsmekanisme som gjelder hele EU/EØS-området.

Avhengig av dokumentasjon

Avdelingsdirektøren understreker at et varsel om en overgrepsdømt lege forutsetter at hjemlandets helsemyndigheter har trukket tilbake eller begrenset lisensen. Dette igjen forutsetter at godkjenningsinstansen har fått vite om eventuelle straffbare forhold.

- Norske godkjenningsmyndigheter har ikke tilgang til strafferegister, men baserer våre vurderinger på dokumentasjon fra andre lands myndigheter, sier hun og forklarer:

- I denne saken har svenske myndigheter på tidspunktet for behandling av legens søknad om norsk autorisasjon ikke varslet om forhold som kan tilsi at autorisasjon ikke skal innvilges. Helsedirektoratet har da innvilget autorisasjon på bakgrunn av CCPS og verifisert utdanning.

Spørsmål om tillit

Frode Solberg, sjefadvokat i Legeforeningen, uttaler seg på generelt grunnlag, men er klar på at det internasjonale varslingssystemet for helsepersonell må fungere for at befolkningen skal ha tillit til helsetjenesten.

- Ved tap av autorisasjon skal dette varsles over landegrensene. Myndighetene må følgelig kunne innhente og ha tilgang på nødvendig informasjon i slike saker, sier Solberg til Dagbladet.

Han forklarer at regelverket sier at når en person får tilbakekalt sin godkjenning som helsepersonell i landet som opprinnelig ga den, skal andre nordiske stater som har gitt godkjenning på grunnlag av den opprinnelige, tilbakekalle godkjenningen.