Med penger fra Midtøsten har en stiftelse i Oslo kjøpt moskeer i fem norske byer.

Nå avslører Basim Ghozlan i Amana-stiftelsen hvordan de skaffet millioner i Qatar.

Jakten på moské-millionene

Publisert
Sist oppdatert
moske grafikk pengesedler

Skjult støtte fra autoritære stater

Les alle sakene her

Det var en vinterdag i 2001 at mannen i sandaler dukket opp på den snødekkede trammen hos Rabita-moskeen, den gangen lokalisert i Møllergata i Oslo sentrum. Det var iskaldt, likevel sto mannen der uten jakke.

- Han kom uten forvarsel. Jeg ga ham jakka mi og inviterte ham inn, forteller Basim Ghozlan (55), forstander i Rabita-moskeen.

Mannen – en universitetsprofessor fra Qatar - ble noen dager og talte i moskeen. Lite visste Ghozlan den gangen hvor innbringende gjesten hans skulle vise seg å bli. 13 år seinere - i 2014 - skulle Ghozlans vennskap med «mannen med sandaler» frambringe 14 millioner kroner til et mosképrosjekt i Larvik. Penger som aldri ble ført i regnskapene til norske myndigheter.

Men først en titt i historien, og i papirene.

Ledestjernen

Med utpregede evner til nettverksbygging og en tydelig offentlig profil er Det islamske forbundet - som holder til i Rabita-moskeen - kanskje Norges viktigste muslimske trossamfunn. Både kong Harald, kronprins Haakon og flere statsråder har vært på besøk i moskeen, og Rabita har arrangert dialogmøter omkring betente temaer – i tillegg til å hjelpe medlemmene med alt fra samlivsproblemer til jobbfrustrasjon.

KONGELIG BESØK: Kronprinsesse Mette-Marit er blant dem som har besøkt Rabita-moskeen i Oslo sentrum. Foto: Lise Åserud/NTB
KONGELIG BESØK: Kronprinsesse Mette-Marit er blant dem som har besøkt Rabita-moskeen i Oslo sentrum. Foto: Lise Åserud/NTB Vis mer

- Samfunnet aner ikke hvilken innsats vi legger ned som psykologer, familieterapeuter og hva det skal være, sier Ghozlan.

Samtidig har flere av Norges farligste islamister besøkt moskeen under sin radikaliseringsprosess – noe forstanderen sier Rabita tar tydelig avstand fra.

Nå møter Ghozlan Dagbladet i et corona-kledt moskébygg i Calmeyers gate, der Rabita har holdt til siden 2004.

Lokalet har antibac-dispensere og informasjonsplakater – og fire røslige sofagrupper oppstilt med behørig avstand til Dagbladets besøk.

Anledningen er at Dagbladet har fått innsyn i samtlige regnskaper fra samtlige muslimske trossamfunn i Norge de siste ti år.

Vi vil finne ut hvor mye pengestøtte norske trossamfunn har fått fra «regimer uten trosfrihet» - autoritære stater som Saudi-Arabia, Qatar og Iran. I trosloven som ble vedtatt i Stortinget i april, går det fram at et trossamfunn som mottar penger fra «regimer uten trosfrihet», nå kan miste statsstøtten.

Skjult støtte fra autoritære stater

Kryptert tips
moske grafikk pengesedler

I årsrapportene til Det islamske forbundet finner vi flere finansieringsframstøt av typen Norge nå ønsker å slå ned på. I dette eksklusive intervjuet med Dagbladet forteller for første gang forstander Basim Ghozlan nå åpent om millionene fra utlandet.

Flere framstøt

Ghozlan bekrefter at forbundet forsøkte å få støtte både i Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Kuwait og Qatar da de skulle finansiere kjøpet av Rabita-moskeen.

Moskeen hadde en totalkostnad på omkring 20 millioner. I åra 2004-2008 hadde lederne i Det islamske forbundet omfattende reisevirksomhet i Midtøsten. Reisevirksomheten er oppført i årsrapporten for 2008.

- Jeg var en av dem som reiste. Vi hadde over tid samlet en liste over aktører vi håpet å få penger fra – både enkeltpersoner, organisasjoner og banker. Når man er der, prøver man alltid å bli kjent med dem som er nyttige. Dessverre kom det ikke penger noe sted, sier Ghozlan.

- Vi møtte enkeltindivider som er kjent for å være rike – eller nøkkelpersoner som har kontakter med firmaer og forretningsmenn. Selv om jeg har lista, kan jeg ikke offentliggjøre lista mi – det er min liste, jeg vil ikke at andre skal ta mine kontakter. I noen tilfeller har vi besøkt en person, og det har bare blitt med det ene besøket, fordi vi ikke fant forståelse. Du reiser ikke helt i blinde. Men det er ukjent område du beveger deg i, du tar sjanser.

PANTSATTE EGNE BOLIGER: Basim Ghozlan og mange av medlemmene i Det Islamske Forbundet tok en stor personlig risiko for å realisere moské-bygget i Calmeyers gate i Oslo. Foto: Hans Arne Vedlog
PANTSATTE EGNE BOLIGER: Basim Ghozlan og mange av medlemmene i Det Islamske Forbundet tok en stor personlig risiko for å realisere moské-bygget i Calmeyers gate i Oslo. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Han beskriver en desperat situasjon, der flere medlemmer av styret pantsatte leilighetene sine for å skrape sammen penger. Til slutt endte forbundet med et banklån i Norge på 14 millioner – i seg selv ikke ukontroversielt, siden enkelte tolkninger av islam forbyr lån med renter. Men selv om det ble økonomisk bomtur i Gulfstatene da Rabita skulle finansieres, genererte reisevirksomheten nyttige kontakter.

Her dukker «mannen med sandaler» opp på nytt.

Palasset i Qatar

Det var en gloheit dag i 2004, i ørkensola i Qatar. Bilen med Basim Ghozlan og «mannen med sandaler» kjørte opp foran et byggverk så svulmende at Ghozlan husker det den dag i dag:

- Det var et palass, så fint, alt var luksus. Du skulle tro du var hos kongen.

Som i nabolandet Saudi-Arabia praktiserer Qatar salafisme – en konservativ form for islam. Selv om den herskende al-Thani-familien kontrollerer samfunnet med jernhånd, og det ikke finnes politisk opposisjon, er landet likevel mer liberalt – religiøst sett - enn sin nabo. Politisk er Saudi-Arabia og Qatar nå bitre fiender, etter at Saudi-Arabia har forsøkt å isolere nabolandet.

Det islamske forbundet var på frierferd sammen med «mannen med sandaler»

- En gang tok han oss med til en som er så rik at han kan gi store beløp. Vi ble introdusert og knyttet kontakten.

Ghozlan sier han ikke vet om rikmannen er en av donorene som seinere har skaffet penger til prosjekter i Norge. Men Ghozlan og «mannen med sandaler» holdt kontakten. Flere ganger kom «mannen med sandaler» - som Ghozlan har nektet å gi Dagbladet navnet på - på besøk i Rabita. Gjerne om sommeren, da temperaturen i Qatar blir uutholdelig. Og da det lokale trossamfunnet Islamsk kulturforening i Larvik var i beit for penger i 2014, skulle endelig Ghozlans vennskap med professoren fra Qatar bære frukter.

Trengte penger

Arenaen var Larvik, der Islamsk kulturforening trengte penger - fort. Trossamfunnet hadde lagt planer om et flott, nytt moskélokale i sjøfartsbyen. Totalt 17 millioner måtte de bla opp for to utpekte eiendommer. Trossamfunnet betalte først fem millioner. Men trengte hjelp til de siste 12. I lokalavisa Østlands-Posten kom det fram at det hadde vært to-tre personer fra Midtøsten – fra Kuwait, Qatar og De forente arabiske emirater – på befaring for å gi støtte.

I oktober 2014 kom en ny aktør kom inn i saken: Amanastiftelsen.

Den da helt ukjente, nyopprettede stiftelsen skjøt inn 14 millioner i mosképrosjektet – men nektet å si hvor de fikk dem fra. Styreleder i den nyopprettede stiftelsen var en tidligere styreleder i Rabita. I styret satt også Rabita-forstander Basim Ghozlan. Det islamske forbundet sto oppført som grunnlegger av stiftelsen. I lokalavisa i Larvik, og seinere i bladet Kapital, oppsto det en ordkrig om hvem som egentlig sto bak Amanastiftelsen, hva som var bakgrunnen for opprettelsen og ikke minst hvor pengene kom fra. Trossamfunnet i Larvik har ikke ønsket å kommentere saken.

Nå letter Ghozlan på sløret.

Skaffet millioner

- En gang «mannen med sandaler» var i Norge var det noen fra Larvik-moskeen som viste ham prosjektet deres. Han fikk veldig tenning og tok med prosjektet hjem, hevder Basim Ghozlan.

Der skaffet «mannen med sandaler» 14 millioner. Ghozlan presiserer at det er en internasjonalt anerkjent organisasjon i Qatar som sto for overføringen – og at alt ble overført over bank:

- Organisasjonen har store prosjekter rundt omkring i verden, også i samarbeid med norske myndigheter og andre vestlige land. Mannen har bidratt med markedsføringen og innsamlinger, men pengeoverførselen er det organisasjonen som står for, sier Ghozlan.

Men pengene kom med en betingelse:

Rabita måtte stå som garantist for at moskeen i Larvik ikke drev med radikalisering eller annen uønsket virksomhet.

- Amanastiftelsen ble opprettet for dette formålet. Han i Qatar var redd for var at han skulle gå inn med penger, også kom det inn ekstremister som brukte moskeen. Det ville ødelagt for ham – han har sin vei, og må være trygg på sine anstrengelser. Dette var grunnen til at Amanastiftelsen ble opprettet, bekrefter Ghozlan.

Dagbladet har forsøkt å komme i kontakt med universitetsprofessoren i Qatar. Så langt uten hell.

Ghozlan er krystallklar på at stiftelsen aldri vil akseptere føringer fra Midtøsten – og mener de selv er en garantist for uavhengig drift.

- Vi kjenner noen personer i Larvik – vi ligger jo i hovedstaden og får mye besøk. Da vi ble kontaktet om mosképrosjektet, sa vi at vi kunne stå som garantister for han fra Qatar. Hadde ikke vi vært der, ville han trukket seg. Derfor ble lokalet registrert i stiftelsen som vi kontrollerte. Han stoler på oss, sier Ghozlan, og legger til:

- Den lokale moskeen drifter trossamfunnet på sin måte, men målet er at hvis det skjer et kupp i menigheten, oppstår uro eller ekstremisme, kan vi gripe inn. Garantien vi stilte var at lokalet sto i Amanastiftelsens navn – om noe skjer kan vi gripe inn og ordne opp.

Gullgruve

I dag eier Amanastiftelsen totalt åtte eiendommer, viser en gjennomgang Dagbladet har gjort i Eiendomsregisteret. I Larvik eier de en stor parkeringsplass og et friområde ved siden av moskeen til Islamsk kulturforening.

De andre fem eiendommene er moskeer.

I Alta og Tønsberg

Sandefjord, Skien og Drammen.

- Hvordan er de andre eiendommene finansiert?

- På samme måte. Noen fra Qatar, noen fra Kuwait. Den første vi kom inn i var i Alta – de lokale hadde en del penger, men manglet 1-2 millioner. Da kom de fra en i utlandet, sier Ghozlan.

- Vi blander oss veldig lite i de moskeene. Bortsett fra Larvik er alle i størrelsesorden under fem millioner.

For Amanastiftelsen og Rabita er forretningsmodellen genial. Det lokale trossamfunnet spytter inn det de har av penger, og står for den daglige driften av moskeen. Amanastiftelsen skaffer resten av pengene via sitt kontaktnett i Midtøsten, og står som eier av lokalet. Ghozlan har bekreftet at pengene fra utlandet settes på en «prosjektkonto», som holdes utenfor regnskapet. Strengt tatt, har han hevdet overfor Kapital, er det bare statsstøtten som norske myndigheter har rett til innsyn i.

Amanastiftelsen har dermed i dag en eiendomsportefølje som på papiret er verdt omkring 20 millioner kroner – men der markedsverdien kan være betydelig høyere. Alt uten å ha investert en eneste krone av egne penger.

Saudi-Arabias ambassade

For første gang bekrefter nå Ghozlan at Det islamske forbundet også har fått tilsagn om penger fra Saudi-Arabia. Saudi-Arabia står i en særstilling blant landene som har støttet norske trossamfunn. Landet praktiserer en svært konservativ form for islam – wahhabisme – der samfunnet styres med strenge sharialover.

- Vi fikk ved en anledning – jeg husker ikke datoen, det var et sted mellom 2004 og 2008 – tilsagn om et mindre beløp fra en halvstatlig organisasjon i Saudi-Arabia. Beløpet var et tosifret antall tusen norske kroner, og skulle formidles via Saudi-Arabias ambassade i Stockholm.

PENGER PÅ VENT: Donasjonen fra Saudi-Arabia måtte hentes på ambassaden i Stockholm, men fordi den statlige garantien fra Norge aldri kom, ble pengene sendt tilbake, forteller Basim Ghozlan i Det Islamske Forbundet. Foto: Wikimedia Commons
PENGER PÅ VENT: Donasjonen fra Saudi-Arabia måtte hentes på ambassaden i Stockholm, men fordi den statlige garantien fra Norge aldri kom, ble pengene sendt tilbake, forteller Basim Ghozlan i Det Islamske Forbundet. Foto: Wikimedia Commons Vis mer

Giverorganisasjonen i Saudi-Arabia krevde imidlertid en tillatelse fra norske myndigheter om at pengeoverføringen var OK for dem. Rabita henvendte seg til Fylkesmannen i Oslo – som skrev tilbake at det «ikke var i strid med norsk lov» å ta imot pengene. Donoren ønsket imidlertid en eksplisitt aksept. Det ville ikke Norge gi.

- Pengene ventet hos ambassaden, men ble sendt tilbake, sier han.

- Hvordan passer Saudi-Arabias versjon av islam med den dere står for?

- Wahhabisme har aldri vært aktuelt for Rabita og den kommer heller aldri til å bli det. Min tolkning av islam omfatter respekt for internasjonale menneskerettigheter herunder retten til tros og livssynsfrihet, demokrati og likhet for loven. Hvorfor vi gikk til Saudi-Arabia for å få støtte? Vi gikk med håp om å få støtte eller lån fordi vi trengte det, men uten å lykkes.

Rabita har også hatt Saudi-Arabias ambassadør til Norge på besøk.

- Hvorfor forsøker dere da å få penger der?

- Alle i Saudi-Arabia er ikke wahhabister. Det gjelder å finne donorer som har verdier som samsvarer med dine egne. Regimene har vi ikke regnet med.

- Dere tok imot penger som var formidlet via ambassaden – det er jo regimet?

- Dette lille beløpet var ikke fra regimet. Men ja, det var i gråsonen, sier Ghozlan.

KONTROVERSIELL: Saudi-Arabias kronprins, Mohammed bin Salman, er landets sterke mann, og er under internasjonal kritikk for en rekke forhold. Foto: Mandel Ngan/REUTERS/NTB
KONTROVERSIELL: Saudi-Arabias kronprins, Mohammed bin Salman, er landets sterke mann, og er under internasjonal kritikk for en rekke forhold. Foto: Mandel Ngan/REUTERS/NTB Vis mer

Selv om Ghozlan presiserer at han «bare ønsker å snakke om oss», og ikke konkrete regimer, understreker han at Saudi-Arabia også politisk har utviklet seg i negativ retning siden den gang – og sier han er mer skeptisk til å ta imot penger fra landet i dag. Selv om Saudi-Arabia har åpnet opp for turisme og samfunnet framstår betydelig mer avslappet og åpent enn tidligere – noe Dagbladet selv opplevde tidligere i år – har regimet til kronprins Mohammed bin Salman arrestert og angrepet store mengder opposisjonelle og aktivister, landet er ikke i nærheten å ha en fri presse, de fører en svært kontroversiell krig i Jemen som har blitt fordømt internasjonalt og resultert i en enorm humanitær katastrofe – og de vekket hele verdens avsky da de henrettet og kappet opp den kritiske journalisten Jamal Khashoggi på konsulatet i Istanbul.

Trosloven

Fra nyttår trer den nye trosloven i kraft.

Ghozlan tar paragrafen om støtte fra utlandet med stor ro for Rabitas egen del – men sier han frykter at regjeringens bånd til eksempelvis Human Rights Service – som har skrevet illsinte artikler om moskéstøtte fra utlandet tidligere - har påvirket den nye loven.

Den kontroversielle Human Rights Service fikk som kjent fornyet sin statsstøtte i sist statsbudsjett.

- Vi ønsker ikke at regimer der ute skal påvirke norske trossamfunn. Vi står ikke for deres syn på islam og jobber mot dette selv, sier Ghozlan.

- Men vi er bekymret for at loven skal misbrukes, og at loven kan brukes til å ekskludere noen de misliker. Se på handel, for eksempel: Hvis Norge var så opptatt av å boikotte land som ikke har trosfrihet, burde de trukket ambassadøren, sluttet å drive handel med de samme landene, sier Ghozlan.

Han påpeker at loven sier at du «kan» miste statsstøtte om du tar imot penger fra land uten trosfrihet. Der ligger det en usikkerhet.

- Det er mange som har muslimfiendtlige holdninger – da kan dette misbrukes. Når det er sagt: Loven vil ikke ramme oss, vi vil ikke miste statsstøtte, for vi driver helt lovlig. For vår egen del kan den bare innføres.

Hege Storhaug i Human Rights Service håper Ghozlan har rett når det gjelder formuleringene i den nye trosloven.

- Hvis det er slik at det er Human Rights Service sitt arbeid som har ført til denne lovendringen, så er det en blomst i knapphullet for oss, sier informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, til Dagbladet.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er derimot ikke villig til å gi Storhaug den blomsten.

- Human Rights Service har ikke hatt noen påvirkning på vårt arbeid med dette, sier Ropstad til Dagbladet, og fortsetter:

- Bestemmelsen om mulig kutt i støtten ved utenlandsfinansiering ble tatt inn i trossamfunnsloven av Stortinget. Finansiering av trossamfunn fra utlandet, er en sak som stortingspolitikere, også jeg, har vært opptatt av i en årrekke.

Basim Ghozlan jobbet for flere år siden i Dagbladets IT-avdeling.

REGNSKAPENE AVSLØRER: Dagbladet har funnet flere ukjente overføringer fra aktører i land uten trosfrihet i Midtøsten. Video: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Foto: Langsem/Vedlog/Helseth. Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer