UBESVARTE SPØRSMÅL: Dagbladet møtte i går Jarle Andhøy (33). Han forteller at han enda ikke har helt klart å forstå hva som har skjedd med båten og dens mannskap. Hver natt tenker han på hva som kan ha skjedd med «Berserk».  Foto: Bjørn Langsem/ Dagbladet.
UBESVARTE SPØRSMÅL: Dagbladet møtte i går Jarle Andhøy (33). Han forteller at han enda ikke har helt klart å forstå hva som har skjedd med båten og dens mannskap. Hver natt tenker han på hva som kan ha skjedd med «Berserk». Foto: Bjørn Langsem/ Dagbladet.Vis mer

Fikk mystisk melding fra «Berserk»

- Jeg vil alltid lure på hvorfor de forlot den trygge ankerplassen. Det vil gnage meg resten av livet, sier Jarle Andhøy (33).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Eventyreren, seileren - og den nå omstridte ekspedisjonslederen - har vært i Norge noen få dager. Det er 16 dager siden en av mannskapet på seilskuta Berserk utløste nødpeilesenderen.

Tre mann og seilbåten er fortsatt sporløst borte i Sørishavet.

 - Stay safe. Det viktigste er å komme hjem til mor, var det siste Jarle Andhøy sa til skipskameratene i dét han og Samuel Massie (18) gikk av Berserk for å starte ferden mot polpunktet i motoriserte firhjulinger.

 - Slapp av. Det er dere som skal ut i tøffe tak, svarte kameratene.

Nå er kameratene borte. Jarle Andhøy og Samuel Massie er i Norge igjen.

Sorgen - Jeg er i sorg. Det eneste som betyr noe nå er de pårørende og deres tap, de har det enda verre en meg. Polarinsituttet og politiet må gjerne sette meg på vann og brød for mangelfullt papirarbeid, men det blir en bagatell i denne sammenhengen, og har ingenting med den tragiske ulykken å gjøre, sier Jarle Andhøy.

Han møter Dagbladet på en kafe i Oslo. Sveisen er stusset og skjegget klippet siden sist han snakket til mediene. Da hadde han akkurat landet i New Zealand etter turen til Sørpolen.

- Fakta tilsier at noe mest sannsynlig har gått alvorlig galt om bord Berserk. Med det er foreløpig ingen endelige bevis på at Berserk har forlist. Likevel innser jeg at Robert, Gisle og Lenny sannsynligvis er borte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Visste ikke Jarle Andhøy og Samuel befant seg langt inne på polisen da han ble klar over at noe hadde gått galt.

- Vi hadde avsluttet framstøtet mot Sørpolen og var på vei tilbake til Mc Murdosundet der Berserk skulle vente på oss. Et forrykende uvær satte inn, 40 minusgrader og vind med orkans styrke. Skulle vi berge livet måtte vi grave oss ned. Vi brukte firehjulskjøretøyene og hengerne som levegg, gravde oss ned, og spiste pølse. Alt gikk bra. Vi ante ingenting om dramaet som samtidig rammet Berserk. Vi hadde  holdt kontakten med Berserk via satelittelefon. Da de ikke svarte, ringte jeg kontaktpersonen vår i Oslo, heller ikke han svarte, forteller Jarle, som ringte søstera si.

 - Hun fortalte at nødpeilesenderen var utløst. Jeg ble mer overrasket en redd, jeg kunne ikke tro at de hadde forulykket så nære en trygg ankerplass, sier Jarle.

Mystisk melding Kaptein Tom Gisle Bellika, Robert Skaanes og Leonard J. Banks, skulle ligge ankret opp i Horseshoe Bay, i Mc Murdosundet, og vente på at Andhøy og Massie skulle komme tilbake fra polpunktet.

SISTE SIGNAL: Siste man har hørt fra «Berserk» og båtens mannskap var 22. februar, da det ble utløst et nødpeilersignal. I flere dager ble det søkt etter båten, men det var resultatløst. Foto: Wildvikings.com/NRK
SISTE SIGNAL: Siste man har hørt fra «Berserk» og båtens mannskap var 22. februar, da det ble utløst et nødpeilersignal. I flere dager ble det søkt etter båten, men det var resultatløst. Foto: Wildvikings.com/NRK Vis mer

Mandag 21. februar, dagen før Berserk forsvant, fikk Andhøy en tekstmelding- det siste livstegnet fra kameratene.

I SMSen sto det at: «Her er det god stemning, alt er vel. Vi forlater Horse Shoe Bay....Kontakt oss når du kan».

 - Hvorfor Berserk forlot den trygge ankerplassen i den varslede stormen er et mysterium for meg. Det kommer til å gnage på meg så lenge jeg lever. Jeg tenker på det og hva som kan ha skjedd hver eneste natt, sier han.

 Det er på det rene at det new zealandske marinefartøyet M/S Wellington hadde varslet Berserk om uværet som var i vente.

- Hvis de fikk problemer med for mye is, så skulle de reise til Sør-Amerika eller klargjøre for overvintring på land ved Shackeltons hytte. Vi som var på isen var forberedt på å overvintre. Berserk, under Gisles kommando, skulle først og fremst ta hensyn til egen sikkerhet. Dernest oss.

Ramsalte sjøfolk Andhøy beskriver ekspedisjonen fram til tragedien som et eventyr. 

- Gjengen om bord er fire ramsalte sjøfolk og en eksepsjonell ung mann, sammen på en meget godt utrustet og sjøsterk seilbåt. Robert er en barndomsvenn av meg, og tidligere marinedykker. Han var en stemningskaper og gledesspreder. En mester på kjøkkenet - pannekaker med sirup var hans varemerke. Gisle er en ekte finnmarksgutt, og stolt av det. Han trivdes best i vind og blåst. I sterk sjø er han i sitt rette element.

Sørafrikanske Lenny hadde vokst opp i seilbåt med en far som selv hadde seilt på verdenshavene og var en god sjømann.

Den siste historien gutta på båten fortalte var om hans tannverk:

- Han led av tannverk, og at de vurderte å trekke tanna med tang. Det var et stykke til nærmeste tannlege, sier Andhøy.

Ubesvarte spørsmål Jarle Andhøy og de pårørende sitter nå igjen med en rekke ubesvarte spørsmål.

LANDA: Her ankommer Jarle Andhøy og Samuel Massie flyplassen i Christchurch etter å ha blitt transportert fra McMurdo basen i Antarktis. De var ikke forberedt på det voldsomme trykket fra mediene. Foto: Neil Macbeth / Dagbladet
LANDA: Her ankommer Jarle Andhøy og Samuel Massie flyplassen i Christchurch etter å ha blitt transportert fra McMurdo basen i Antarktis. De var ikke forberedt på det voldsomme trykket fra mediene. Foto: Neil Macbeth / Dagbladet Vis mer

- Den siste tekstmeldingen til meg viser at Berserk selv valgte å reise ut, selv om de var kjent med dårlig vær. De hadde god tid til å forberede båten for kulde og ising. Berserk befant seg bare fem kilometer fra land, og inne i et stort sund da nødsignalet gikk av. Værforholdene var tøffe, men forholdene mindre kritiske, og bølgene lavere enn ute på storhavet. Isolert sett mener jeg at dette uværet ikke ville senke en båt av Berserks kaliber og med et så dyktig mannskap, sier Andhøy.

Han undrer seg også over at det er ikke funnet noe som helst vrakgods eller diesel fra  Berserk.

- De fant små drikkeflasker som fløt i vannet, så leteforholdene var gode. For meg er det også en underlig  at nødpeilersignalet bare varte i 40 minutter. Når den skal sende i 48 timer i et virkeområde fra -20 til +40 grader.  Senderen kan gi signaler i opp til to døgn.
  Tilbakeviser påstander Det er viktig for Jarle Andhøy å tilbakevise flere påstander fremsatt i mediene om at Berserk ikke var godt nok rustet til å takle været de kom utfor:

- Jeg blir provosert når bedrevitere snakker om hvor uforberedt og ansvarsløse jeg eller folk som nå er borte, skal ha vært. Det er respektløst.

Ifølge Andhøy stemmer det ikke at båten var overlastet, det var ikke et dårlig tidspunkt å seile i Antarktis på, de hadde overlevelsesdrakter og redningsutstyr i båten.

- Januar, februar, og tidlig mars er den beste tiden for seilas med tanke på isforhold i Ross-havet. Klimaet er også bra for seilaset på kysten. Det var sent på året for den landbaserte delen av ekspedisjonen men det var ingen problemer for vår del. Jeg var selv med i et uvær hvor det var storm av Kapp Adare, ising og 14-15 meter høye bølger — men dette taklet båten og mannskapet fint.

Andhøy har møtt familiene til Skaanes og Bellika, samt familien til Massie her i Norge. Han har også kontakt med familien til Banks som holder til Malta og Sør-Afrika.
 
- Hvorfor reiste du til Antarktis uten de nødvendige tillatelsene?

- Slike papirer har ingenting med det tragiske utfallet av at naturkreftene setter inn, eller om en ulykke inntreffer. Meg bekjent og erfaring fra tidligere (Antarktisseilas 1999) sier ingenting om at det er ulovlig å seile til Antarktis.

Verken båten eller mannskapet hadde noen form for forsikring for seilasen. Men Andhøy og Massie hadde en redningsforsikring for landdelen av ekspedisjonen.

- Hvorfor var du og de andre villige til å ta en slik risiko som denne typen ekspedisjoner innebærer?

KAPTEIN: Tom Gisle Bellika, var kaptein på Berserk da den forsvant. Andhøy beskriver han som en robus finnmarksgutt som trivdes best i høy sjø og sterk vind. Foto: Privat
KAPTEIN: Tom Gisle Bellika, var kaptein på Berserk da den forsvant. Andhøy beskriver han som en robus finnmarksgutt som trivdes best i høy sjø og sterk vind. Foto: Privat Vis mer

- Vi ville reise dit slik som de gamle gutta, som våre idealer fra den gang menn levde i pakt med naturen, og i samme ånd som Amundsen og Nansen. 

- Vi hadde alle et bevisst forhold til faremomentene. Vi realiserte våre drømmer i dette prosjektet, og tre av oss mistet trolig livet for det. Det hadde de et bevisst forhold til. Noen skrev testamenter før vi la ut på ekspedisjonen. Vi vil leve i naturen med den risikoen det innebærer, og det er mye enklere i dag med det avanserte utstyret Berserk var utrustet med, sier han.

Andhøy understreker at både han og familiene er veldig takknemlige overfor det redningsarbeidet som ble gjort fra new zealandske myndigheters side.

Vil tilbake Andhøy vil tilbake til Antarktis en gang, men det er ikke fokuset nå.

 - Men man kan ikke slutte å leve på den måten man tror på. Om jeg hadde blitt tatt av havet ville Gisle, Robert, og Lenny sagt det samme, sier Jarle Andhøy.

GLEDESPREDER: Robert Skaanes var kokken om bord på «Berserk». Andhøy sier at han var en gledesspreder og humørskaper. Foto: Privat
GLEDESPREDER: Robert Skaanes var kokken om bord på «Berserk». Andhøy sier at han var en gledesspreder og humørskaper. Foto: Privat Vis mer