SUPERNOVA: Når store stjerner dør i det som kalles supernova dannes store mengder nøytrinoner, skrev Bjørn Hallvard Stamseth i Dagbladet i 2010. Nå har fysikere løst noen av partiklenes gåter. Foto: AP/NASA
SUPERNOVA: Når store stjerner dør i det som kalles supernova dannes store mengder nøytrinoner, skrev Bjørn Hallvard Stamseth i Dagbladet i 2010. Nå har fysikere løst noen av partiklenes gåter. Foto: AP/NASAVis mer

Fikk Nobelprisen etter å ha løst gåte om fysikkens spøkelser

Kanadiske Arthur B. McDonald og japanske Takaaki Kajita vant Nobelprisen i fysikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet/NTB): - Oppdagelsen har endret vår forståelse av massens indre og kan vise seg å være avgjørende for vårt syn på universet, heter det i begrunnelsen fra Kungliga Vetenskapsakademiet.

Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning og er den nest vanligste partikkel i universet, bare forbigått av lyspartikler.

Bombarderes Jorden bombarderes kontinuerlig av nøytrinoer, som blant annet skapes i kjernereaksjoner i solens indre samt i reaksjoner mellom kosmisk stråling og jordens atmosfære.

- Tusentalls milliarder nøytrinoer strømmer gjennom kroppene våre hvert eneste sekund. Nesten ingenting kan stanse framdriften deres; nøytrinoer er de som er aller vanskeligst å fange i naturen, heter det i begrunnelsen for årets pris.

Partikkelfysiker Bjørn Hallvard Stamseth omtalte nøytrinoen i Dagbladet i 2010:

- «Spøkelsesfysikk», bedre kjent som nøytrinofysikk, er kanskje den mest høyteknologiske og science fiction-aktige forskningen som foregår i dag.

Identitetsbytte Det har lenge vært kjent at nøytrinoene har en viss masse, men de to professorene McDonald og Kajita har gjennom sin forskning påvist hvordan elementærpartikkelen endrer seg underveis til jorden.

- Årets pris handler om identitetsbytte hos noen av universets vanligste innbyggere, sa Vetenskapsakademiens sekretær Göran K. Hansson da han kunngjorde vinnerne tirsdag.

VINNER: Arthur B. MacDonald, professor ved Queen's University i Canada. Foto: REUTERS/Lars Hagberg/NTB scanpix
VINNER: Arthur B. MacDonald, professor ved Queen's University i Canada. Foto: REUTERS/Lars Hagberg/NTB scanpix Vis mer

Forskerne får prisen for «avgjørende innsats i forsøk som avslører at nøytrinoer skifter identitet. De har løst en gåte som fysikerne har slitt med lenge», heter det i begrunnelsen, som hyller de to prisvinnernes oppdagelser som «epokegjørende for partikkelfysikken».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skremmende Arthur McDonald er i dag knyttet til Queens University i Kingston i Canada, mens Takaaki Kajita er knyttet til University of Tokyo i Kashiwa i Japan.

McDonald fikk den gledelige nyheten da han ble oppringt av en journalist midt på natten hjemme i Canada.

- Det er en veldig skremmende opplevelse. Jeg har mange kollegaer som deler denne prisen med meg. Det ligger enormt mye arbeid bak. Vi har en veldig vitenskapelig holdning oss imellom, så denne prisen vil jeg nyte som del av en gruppe, sier han.

Eureka-øyeblikk - Det var litt av et eureka-øyeblikk da vi oppdaget at nøytrinoer så ut til å endre seg fra en type til en annen underveis fra solen til jorda, sier McDonald.

Han kjenner godt sin japanske medvinner Takaaki Kajita, som er professor ved Institute for Cosmic Ray Research.

- Det er en person jeg har svært stor respekt for. Vi har kommunisert mye gjennom årene, sier han.

Kajita har foreløpig bare kommentert prisen i en Twitter-melding.

VINNER: Takaaki Kajita, professor ved Universitet i Tokyo. Foto: AFP PHOTO / Yoshikazu TSUNO/NTB scanpix
VINNER: Takaaki Kajita, professor ved Universitet i Tokyo. Foto: AFP PHOTO / Yoshikazu TSUNO/NTB scanpix Vis mer

- Ganske utrolig, lyder hans korte kommentar.

(NTB)

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram