FREDSPRISVINNER: Martti Ahtisaari mottar Nobels fredspris. Interpeace, der Ahtisaari var generalsekretær, har slurvet med rapportering og betalt ut svært høye lønninger. Foto: Espen Røst/Dagbladet
FREDSPRISVINNER: Martti Ahtisaari mottar Nobels fredspris. Interpeace, der Ahtisaari var generalsekretær, har slurvet med rapportering og betalt ut svært høye lønninger. Foto: Espen Røst/DagbladetVis mer

Fikk norsk millionbistand - hadde lønnsfest

Norge ga over 30 millioner til fredsprisvinner Martti Ahtisaaris organisasjon, men glemte å sjekke hvordan pengene ble brukt. Imens hadde de ansatte lønnsfest.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Norge ga totalt 31,8 millioner kroner til Interpeace (tidligere WSP International) fra 2002 til 2007. Det var fredsprisvinner Martti Ahtisaari som var formann i organisasjonen i tidsrommet. De norske pengene  ble både gitt som betingelsesløs støtte og til prosjekter i Afrika og Asia.

Interpeace skulle sende årlige rapporter og regnskap for pengebruken. Men rapporteringen var slett - og ble aldri fulgt opp fra norsk side.

Ikke før i et brev datert 30. november 2009 - opptil sju år etter at pengene ble gitt - spør UD om hva de norske millionene faktisk ble brukt til:

«Regnskapene ser ikke ut til å være like detaljerte som budsjettene vi først ble forespeilet. Interpeace bes (...) gjøre rede for alle avvik mellom budsjett og totale utlegg.», skriver underdirektør Tomas Stangeland i UD i brevet.

Dette utløste en mild panikk i Interpeace' hovedkvarter i Genève, utfra e-poster Dagbladet har tilgang til.

HÅNDTRYKK: Generalsekretær Scott Weber takker Martti Ahtisaari for innsatsen idet finnen går av som formann i organisasjonen. Han er nå æresformann, men var formann i årene UD innrømmer rapporteringssvikt fra. Webers lønn, på over 1,5 millioner, er uproblematisk for UD. Foto: Interpeace
HÅNDTRYKK: Generalsekretær Scott Weber takker Martti Ahtisaari for innsatsen idet finnen går av som formann i organisasjonen. Han er nå æresformann, men var formann i årene UD innrømmer rapporteringssvikt fra. Webers lønn, på over 1,5 millioner, er uproblematisk for UD. Foto: Interpeace Vis mer

To månederØkonomisjef Mike Pejcic ba totalt åtte kollegaer om å grave fram dokumentasjon for hvordan de norske pengene ble brukt:

«Vi blir bedt om å levere detaljerte oversikter, ikke bare generelle oppsummeringer. (...) Kanskje er det noe vi bør begynne med framover», skriver Pejcic i e-posten.

Det tok to måneder å få orden på papirene. 29. januar i år sendte Interpeace et svar til UD. Norge har nå sett seg nødt til å suspendere støtten til Interpeace, mens regnskapene fra 2002-2007 ettergås.

Men hva ble de norske pengene brukt til?

BURUNDI: Sivile på flukt etter et angrep fra FNL-geriljaen i 2007. Burundi er et av landene Norge har gitt penger til gjennom Interpeace, penger det ikke ble ført kontroll med. Foto: AFP PHOTO/ Esdras Ndikumana
BURUNDI: Sivile på flukt etter et angrep fra FNL-geriljaen i 2007. Burundi er et av landene Norge har gitt penger til gjennom Interpeace, penger det ikke ble ført kontroll med. Foto: AFP PHOTO/ Esdras Ndikumana Vis mer

LønnsfestNorge var i 2008 den nest største giveren av såkalt betingelsesfri bistand til Interpeace. Ifølge internregnskapet fra 2008 brukte organisasjonen over halvparten av disse pengene på lønn. Og selv om de ikke hadde kontroll over rapporteringsrutinene, hadde Interpeace' ansatte godt betalt:

- En sekretær tjente 720 000 kroner i året, ifølge 2008-budsjettet.
- En datatekniker tjente 800 000 kroner i året.
- En kontorassistent tjente 253 000 kroner - i halv stilling.

Generalsekretær Scott Weber hadde en budsjettert grunnlønn på drøyt 1,5 millioner kroner.

Det er eksempelvis over 300 000 kroner mer enn lederne for mat-, menneskerettighets- og HIV-/AIDS-organisasjonene til FN. Også sammenlignet med de største, norske hjelpeorganisasjonene er summene høye. Petter Eide i Norsk folkehjelp tjente i 2008 drøyt 600 000 kroner, Marte Gerhardsen i Care inkasserte 565 000.

ACEH: Her er et militsmedlem blitt skutt og drept i Aceh-regionen i Indonesia. Norge har gitt flere millioner til landet gjennom Interpeace. Foto: AFP PHOTO / CHAIDEER MAHYUDDIN
ACEH: Her er et militsmedlem blitt skutt og drept i Aceh-regionen i Indonesia. Norge har gitt flere millioner til landet gjennom Interpeace. Foto: AFP PHOTO / CHAIDEER MAHYUDDIN Vis mer

Kommunikasjonssjef Tor Henrik Andersen i Norsk Folkehjelp sier dette er et lønnsnivå som ligger langt over det de kunne tillatt:

- Det kunne aldri vært aktuelt for oss å ha en generalsekretær som tjener en halv million mer enn statsministeren, sier Andersen til Dagbladet.

Innrømmer«Det er liten tvil om at det i den perioden rapporter ble etterlyst (2002-2006), ikke forelå gode nok oppfølgingsrutiner i departementet», innrømmer kommunikasjonsrådgiver Kjetil Elsebutangen i en e-post til Dagbladet.
 
Lønnsnivået er derimot helt uproblematisk for norske myndigheter:

«Vi har ikke registrert at Interpeace har et høyere lønnsnivå enn andre sammenlignbare organisasjoner. Dette er en arbeidsintensiv organisasjon, (...) og ikke unaturlig at mer enn halvparten av organisasjonens totale utgifter er lønnsutgifter», skriver Elsebutangen. Norge vurderer å fortsette millionstøtten til Interpeace:
 
«Støtte for 2010 vil kunne vurderes, men først etter en gjennomgang av de ettersendte rapportene fra 2002-2006, og etter at disse er funnet tilfredstillende.»

Dagbladet har vært i kontakt med Rhonda Gibbes og Mike Pejcic hos Interpeace på telefon og e-post, og har oversendt spørsmål. Interpeace har ikke ønsket å besvare disse. Dagbladet har også oversendt spørsmål til Martti Ahtisaari, uten at disse er besvart.