Fikk pris nr. to på vei til do

Lettere sjokkskadd, og med to bronsetunge Spellemannharper på strak arm, tok Unni Wilhelmsen imot gratulasjoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Den første prisen rakk jeg jo å forberede meg litt til, men da den andre kom susende, ble jeg helt paff. Jeg var egentlig på vei ut for å gå på do, ler Unni.

Hun innrømmer at hun hadde et visst håp om én pris på forhånd.

- Jeg ble nok kraftig smitta av gjengen på Polygram. Der har de fablet om Spellemannpris nå i ett år Og jeg ble litt revet med, men dette er jo stort likevel. Jeg var så fornøyd etter den første prisen, og så kom det jamen én til. Det var ei bombe! Dette hadde jeg ikke drømt om, sier Wilhelmsen, fortsatt litt paff, mens blitzene lyser opp det knallrøde håret.

Turnerer

Nå bærer det ut på turné for Årets kvinnelige artist, og opphavskvinnen bak Årets album.

- Dette er noe å ta med seg ut på veien! Snakk om opptur, jubler Unni, og stikker seg i fingeren på en rosetorn.

- Oj, vi får håpe det ikke går med deg som det gikk med Tornerose! Hun sov i hundre år

- Å, men det gikk da bra med henne til slutt. Hun fikk prinsen sin hun! Og nå som jeg har to priser, får jeg kanskje en prins jeg også

Må moderniseres!

Prisvinneren betrakter Spellemannharpene sine, og konstaterer følgende: - De er litt gammeldagse, er de ikke? Kanskje de skulle lage noen nye, i litt med tidsriktig sølv og kanskje litt marmor? Det kunne blitt stilig, mener Unni, som dermed kanskje røper at hun ikke har tenkt å gi seg med to priser.

- Nå blir det nok to år til neste plate!