KRITISK: Selma Mogstad Leraand (14) mener oppgaven skaper er usunt bilde av mat. Foto: Privat
KRITISK: Selma Mogstad Leraand (14) mener oppgaven skaper er usunt bilde av mat. Foto: PrivatVis mer

Nasjonale prøver

Fikk sjokk av datteras matteoppgave: - Flere jeg har vist den til trodde ikke at det kunne være sant

13 og 14-åringer måtte regne ut hvor mange spensthopp som forbrenner 100 gram melkesjokolade i den nasjonale prøven i regning. Utdanningsdirektoratet får skarp kritikk.

(Dagbladet): - Kødder du? Dette syns jeg ikke noe om, sier helsesøster Tale Maria Krohn Engvik, når hun får høre ordlyden i tenåringenes matteoppgave.

I disse dager gjennomføres de nasjonale prøvene i regning. Blant oppgavene til landets 8. og 9.-klassinger er det én som vekker harme:

«Anna leser at kvinner forbrenner 11 kcal ved ett spensthopp. Tabellen viser næringsinnholdet i 100 g melkesjokolade. Hvor mange spensthopp må Anna gjennomføre for å forbrenne energien i 100 g melkesjokolade?»

OPPGAVEN: Slik lød oppgaveteksten i den nasjonale prøven i matte. Foto: Privat
OPPGAVEN: Slik lød oppgaveteksten i den nasjonale prøven i matte. Foto: Privat Vis mer

Engvik driver snapchat-profilen «Helsesista», som har over 30 000 seere daglig. Hun svarer på spørsmål fra ungdom, som ofte handler de om kroppspress.

Nå er hun ikke imponert.

- Jeg lurer på hva som er hensikten med å velge akkurat dette eksempelet. Man kunne brukt så mye annet. For eksempel noe som bygger opp selvfølelsen, enn noe som river den ned, sier Engvik til Dagbladet.

- Rart og usunt

Selma Mogstad Leraand (14) er elev ved Sverresborg ungdomsskole i Trondheim, og svarte på oppgaven tidligere denne uka.

- Jeg synes oppgaven skaper et veldig usunt bilde av mat. Det er helt vanlig at tenåringer spiser noen gram sjokolade. Vi trenger ikke trene for å forbrenne den. Det virker nesten som de prøver å lære oss hvordan vi skal forbrenne melkesjokolade. Det er rart og usunt, sier Leraand.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KRITISK: Helsesøster Tale Maria Krohn Engvik. Foto: Privat
KRITISK: Helsesøster Tale Maria Krohn Engvik. Foto: Privat Vis mer

14-åringen mener at ungdom generelt utsettes for mye kroppspress.

- Gjennom sosiale medier får vi et bilde av hvordan vi skal være. Jeg tror nok de fleste jentene i klassen kjenner på et utseendepress. Mange kommer på skolen i tights eller trange gensere for å framheve formene sine. Det burde ikke være sånn, sier Leraand.

Nå håper hun at Utdanningsdirektoratet (Udir) lytter til kritikken, og fjerner liknende oppgaver i framtida.

Sinte foreldre

Også elevenes foreldre reagerer. Synnøve Skarsbø Lindtner har en datter i 8. klasse på Rothaugen ungdomsskole i Bergen.

- Det er helt utrolig at de har laget en sånn oppgave, når det er så mye snakk om kroppspress og slankepress. Flere jeg har vist oppgaven, til trodde ikke at det kunne være sant, sier Synnøve Skarsbø Lindtner.

REAGERER: Synnøve Skarsbø Lindtner er mor til en av 8. klassingene som svarte på oppgaven. Foto: Privat
REAGERER: Synnøve Skarsbø Lindtner er mor til en av 8. klassingene som svarte på oppgaven. Foto: Privat Vis mer

Da datteren denne uka skulle ta den nasjonale prøven i regning tok hun bilde av oppgaveteksten og sendte det til mora.

- Kanskje de har prøvd å koble matte og gym? I så fall er det vranglære, for hvor mye man forbrenner påvirkes av hvor mye man veier. Jeg synes dette virker helt ureflektert, sier Lindtner.

Åse Rio har en sønn i samme klasse. Hun kaller spørsmålet for «hårreisende».

- Det må være fortvilende for lærerne som må distribuere disse oppgavene til elevene, all den tid de jobber mot kroppspress, sier Rio og legger til:

- På Udirs sider står det at formålet med de nasjonale prøvene er å kvalitetssikre ungdommenes kunnskap. Den kvalitetssikringen burde gå begge veier, sier Rio, som også jobber som psykolog.

Beklager oppgaven

På hjemmesidene sine skriver Udir at formålet med de nasjonale prøvene er å gi skolene kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for undervisningsvurdering og kvalitetsutvikling «på alle nivå» i skolesystemet.

Avdelingsdirektør i Udir, Marthe Akselsen, har forståelse for at noen reagerer på oppgaven.

- Vi beklager at denne oppgaven har kommet gjennom våre rutiner, sier Akselsen.

Hun forklarer at oppgavene testes i et og et halvt år før det blir en endelig prøve.

- Vi har kvalitetssikringsrutiner både internt og eksternt som skal sikre at oppgavene er spennende og passende. Denne oppgaven er et eksempel på at noe har glippet. Jeg ser at den burde vært formulert annerledes, sier Akselsen og fortsetter:

- Vi må gjennomgå våre rutiner og finne ut hvordan vi kan unngå å lage innhold som skaper reaksjoner som dette, og bruke denne oppgaven som et eksempel på noe som ikke burde skjedd.

Kari Løvendahl Mogstad er mor til 14-åringen Selma i Trondheim, og forfatteren bak boka «Kroppsklemma».

- Dette er helt forkastelig. Jeg lurer på om de som har laget oppgaven har prøvd å gjøre den kul og relevant. I så fall er det utrolig feilslått, sier Mogstad.

- Rått og brutalt

Ifølge «Helsesista» Engvik er ungdom i starten av tenårene i en svært sårbar alder. Hun forteller om ungdommer som rangerer hverandre med poengsystemer i sosiale medier.

- Det er rått og brutalt, sier Engvik.

Hun legger til at matematikk er et fag som mange strever med å mestre.

- Mange elever rangerer også verdien av seg selv etter resultater de får på ulike prøver. Om unge jenters hoderegning i tillegg skal handle om antall spensthopp de må ta for å forbrenne kaloriene de har spist, da kan det raskt bli et minustegn foran svaret på både den psykiske og fysiske helsen, sier Engvik.

Helsesøsteren er bekymret for at spørsmålet kan påvirke ungdom som alt sliter med negative tanker om kropp og utseende.

- Mange vil nok tåle spørsmålet fint, men for dem som alt har sånne tanker kan dette fungere som en trigger. I tillegg så har man de som får unødvendig dårlig samvittighet når de leser dette. De som tenker «jeg spiser jo sjokolade, men gjør aldri spensthopp etterpå. Jeg er bare feit og stygg».

Også leder for Elevorganisasjonen, Rahman Akhtar Chaudhry, reagerer på oppgaven. Han mener elever bør involveres i utformingen av nasjonale prøver.

- Dette er uheldig. De som utformer prøvene klarer ikke alltid å sette seg inn i 8.-klassingers situasjon. Her burde de tenkt seg bedre om, og inkludert elever i utformingen av spørsmål, sier Chaudry.