SAVNER FORELDRE: Loveleen Rihel Brenna i Foreldreutvalget for grunnskoleopplæringen mener skolene er flinke til å mobilisere foreldre som likner på lærere. Hun savner at flere tar grep for å komme i god kontakt også med andre typer foreldre. —Det er verken foreldrenes interesse eller tid det skorter på, sier Brenna. 
Foto: Espen Røst
SAVNER FORELDRE: Loveleen Rihel Brenna i Foreldreutvalget for grunnskoleopplæringen mener skolene er flinke til å mobilisere foreldre som likner på lærere. Hun savner at flere tar grep for å komme i god kontakt også med andre typer foreldre. —Det er verken foreldrenes interesse eller tid det skorter på, sier Brenna. Foto: Espen RøstVis mer

Fikser alt — unntatt skolen

Såkalt ressurssvake foreldre holder liv i korps, fotball og ungenes fritid. Men i skolesamarbeidet stryker de.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Ifølge norske og internasjonale studier klarer barn seg best på skolen når samarbeidet mellom lærer og foreldre er bra. Men de foreldrene læreren snakker best med, er såkalt ressurssterke foreldre. De har høy utdannelse, viser en ny norsk studie.

— I utgangspunktet samarbeider læreren best med de foreldrene som likner mest på læreren. Det er også de foreldrene som har lettest for å ta kontakt med skolen, sier leder Loveleen Rihel Brenna i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

Det samme bekrefter forsker May Britt Drugli ved NTNU i Trondheim.

— Lærerne er gode til å samarbeide med vanlige foreldre med vanlige barn, sier Drugli.

Sørgelig faktum
Hun har nylig publisert en studie av foreldresamarbeidet der barna har atferdsvansker.

Studien viser at foreldre med høy utdannelse har et langt bedre samarbeid med skolen enn foreldre med lav utdannelse.

Det er et faktum, men et sørgelig faktum, mener Brenna.

— Blant dem med lav utdannelse, er det en ting de ofte har nok av, og det er tid. Tid er en av de viktigste ressurser foreldre kan ha. Men skal skolen lykkes med å mobilisere, må foreldre tilbys noe mer enn baking av boller. Foreldre ønsker å bli involvert i barnas resultater på skolen, hvordan de kan støtte deres ferdigheter og påvirke et godt læringsmiljø, sier hun.

Evne og lyst
Det er ifølge Brenna påfallende at foreldre med lav utdannelse er å finne som drivkrefter i lokale idrettslag, korps og en rekke andre fritidsaktiviteter deres barn bedriver. Men i samarbeidet hjem — skole, er de ikke til stede i samme grad.

— Skolen må spørre seg: Hvilken kompetanse har foreldre med lav utdannelse? For ser du på den gruppa, finner du foreldre som engasjerer seg i en rekke fritidsaktiviteter i sitt nærmiljø. De har med andre ord både evne og lyst. Likevel klarer ikke skolen å mobilisere dem, sier Loveleen Rihel Brenna.

- Lærerens ansvar
Ansvaret er ikke foreldrenes, men skolens, hevder May Britt Drugli.

— Pedagoger har en tendens til å klandre foreldre når de selv ikke strekker til. Enten er foreldrene for lite engasjerte eller de er for mye engasjerte.

Pedagoger har for få strategier å ta i bruk når samarbeidet ikke fungerer. Men læreren er den profesjonelle og den som må ta ansvar, sier Drugli.

Den kanskje viktigste årsaken til at et samarbeid mellom foreldre og skole bryter sammen, er måten kontakten oppstår på. Den kommer gjerne når noe er galt.

— Barn med atferdsvansker er særlig utsatt for at samarbeidet blir dårlig, fordi mye av oppmerksomheten handler om det gale barnet gjør. Skolen bør ha gjort noe før problemer oppstår. Det er lettere å ta opp negativ atferd med foreldre du allerede har etablert et godt samarbeid med, sier Drugli.

Ensrettet skole
Flere forskere og ledende pedagoger har i det siste fokusert på ensretting av skolehverdagen. I grunnskolen prioriteres realfagene, på bekostning av fysisk aktivitet og praktiske oppgaver.

ANSVAR: Forsker May Britt Drugli ved NTNU mener det er læreren som må ta ansvar for et godt samarbeid mellom hjem og skole.
ANSVAR: Forsker May Britt Drugli ved NTNU mener det er læreren som må ta ansvar for et godt samarbeid mellom hjem og skole. Vis mer

— Dagens skole preges mer og mer av ensformig oppgaveløsning, med større mengder jo eldre du blir. Undersøkelser viser at det er en forklaring på at så mange faller ut av skolen, sier pedagogikkprofessor Peder Haug.

Når flere faller av lasset, blir også utfordringen større for lærere som skal håndtere elever som sliter — og deres foreldre.

— Derfor må lærere bli tilført kompetanse når de trenger det. Det er ikke alt man kan lære på lærerhøyskolen. En lærer kan ikke sette seg på kontoret og forvente at alle foreldre dukker opp klokka 16. Det er de fleksible lærerne som lykkes, sier Drugli.

—Ikke helt som i barnehagen
For Gunhild Furuhaug ble sønnens overgang fra barnehage til skole en ny utfordring — for mor.

Hennes sønn (6) har nettopp begynt på Møllergata skole. Samarbeidet med skolen er helt annerledes enn hverdagen hun kjenner fra sønnens tidligere barnehage.

— Det er den virkelig store overgangen. I barnehagen snakket vi som foreldre med de voksne hver dag. Den samme kontakten har man ikke med skolen. Her skal barna være mer selvstendige, sier Furuhaug.

Andre forventninger
Derfor er forventningene til skolen også helt andre.

— Det viktigste for meg er at skolen gir tydelige beskjeder. Det har skoleledelsen vært god på så langt, sier hun.

Men den daglige innsikten får hun ikke lenger fra skolens personale.

— Heldigvis prater min sønn ganske mye, så jeg får et godt bilde av hva som skjer på skolen, sier hun.

Det er også konklusjonen i forsker May Britt Druglis studie av foreldresamarbeid i skole og barnehage.

Den jevnlige kontakten mellom barnehage og foreldre gjør det lettere å få til samarbeid også med foreldre det ellers er vanskelig å nå.

På skolen er rutinene mer formelle, og spesielt foreldre som sliter på flere livsområder faller lettere gjennom.

— Kontakt mellom hjem og skole avhenger av at du blir møtt med en støttende holdning fra skolen. Er det noe vi foreldre er opptatt av, så er det at våre barn lykkes på skolen, sier Brenna.