Film og farge

Kan Barack Obama gjøre Hollywood litt mindre svart-hvitt?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vet du hvem Tyler Perry er? Ikke det nei. Skuespilleren, manusforfatteren og regissøren er en av Hollywoods aller mektigste stjerner, med seks publikumssuksesser på fire år. Til sammen har filmene spilt inn rundt to milliarder. Men ikke en eneste av disse kronene har kommet fra Norge. Inntil 2005 var det også svært få i Hollywood som visste hvem Perry var. Litt rart i grunnen. Den allsidige fyren hadde i mange år satt opp egne, enormt innbringende skuespill rundt omkring i USA, med seg selv i hovedrollen.

Denne pussige ignoransen skyldes selvsagt at Perry er svart. Han tilhører en svart subkultur innen film, litteratur og teater som sjelden eller aldri dukker opp i mainstreamen. Teaterstykkene til Perry – og senere filmene – blir nærmest utelukkende sett av afroamerikanere – som tydeligvis elsker det de ser. Anmelderne derimot, har ofte ikke vært nådige. Om debutfilmen «Diary of a Mad Black Woman» skrev Salon.com at «den er så dårlig at man bare ønsker at den vil forsvinne».

Over 40 år etter at Sidney Poitier hastig og forsiktig kysset sin hvite forlovede i den oscarnominerte «Guess Who’s Coming to Dinner», er Hollywood fremdeles i praksis segregert. Jo, da, det finnes stjerner som Will Smith og Denzel Washington, samt regissør Spike Lee, som er like populære blant alle nyanser av brunt, svart og hvitt. Men det er nærmest aldri seksuelt samkvem mellom rasene, og i hovedsak lages det helt egne filmer for svarte, med svarte filmskapere og svarte skuespillere. I februar kommer nevnte Perrys nyeste film «Madea Goes to Jail», og i neste uke har «Not Easily Broken» premiere i USA. Den er en filmatisering av predikanten T. D. Jakes’ populære bestselger. Ikke lest den, sier du? Du finner den i hylla for svart litteratur, som utgjør en egen separat del hos de fleste bokhandlere i Amerika.

Denne ukens innsettelse av supermaktens 44. president var historisk. Ikke minst hvis man hevet blikket over Obama på podiet foran Kongressen, og dermed fikk øye på statslederens nærmeste familie. Der sto det en salig blanding. Mens tidligere amerikanske presidenter har skiltet med helhvite anglosaxiske familietrær, er Obamas av den brokete og fargerike sorten. Kenya, Kansas, South Carolina, Indonesia, Kina og Canada i skjønn forening. Nå håper mange at den enorme oppmerksomheten rundt den mangfoldige familien skal bryte opp seige populærkulturelle framstillinger av rase i USA. Forfatteren Susan Straight spådde nylig i et poengtert innlegg i Los Angeles Times at den prominente plassen til denne blandingsfamilien vil kunne gjøre det mer akseptert å røre sammen hudfargene i filmbyen.

I så fall vil studioene bare rette seg etter en økende trend i det amerikanske samfunnet. 41 år etter at amerikansk høyesterett avgjorde at svarte og hvite fritt kunne gifte seg med hverandre, tilhører hver fjerde hvite, og halvparten av alle svarte i USA en familie med ulik etnisk bakgrunn.

Det er med andre ord på høy tid at Hollywood lager en litt mindre stueren remake av «Guess Who’s Coming to Dinner».