Filmet enorm tornado på sola

Er fem ganger bredere enn jorda, og kan være med på skape romuvær som treffer jorda.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): De har vært kjent siden 90-tallet, men nøyaktig hva som skjer er fortsatt et lite mysterium. Nå har romteleskopet SDO levert den beste filmen så langt av en gigantisk tornado på sola; en struktur som potensielt kan ha direkte konsekvenser for jorda. 

Flere jordkloder kan få plass i disse enorme stormene, som slynger rundt supervarm gass i opptil 300 000 kilometer i timen. Likheten med våre egne tornadoer er imidlertid bare kosmetisk. I motsetning til vær og vind, drives disse av magnetisme.

- Nøyaktig hva som skaper dem er ikke helt kjent, men de fysiske prosessene bak disse og tornadoer på jorda er fullstendig forskjellige, sier dr. Sven Wedemeyer-Böhm, en solfysiker ved Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo, til Dagbladet.

- Største som er filmet SDO-opptakene av denne soltornadoen, som kan være opptil fem ganger så bred som jorda, ble gjort 25. desember 2011, og framvist under et astronomimøte i Manchester i denne uka. En artikkel om observasjonene skal publiseres i tidsskiftet Astrophysical Journal.

- De er trolig første gang en så stor soltornado er blitt filmet. Soho-teleskopet har oppdaget mye mindre tornadoer, men ikke filmet dem, sier dr. Xing Li ved universitetet i Aberystwyth i Wales, hovedforfatter av studien, i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En mye mindre soltornado, anslagsvis like bred som én jordklode, var også å se i en SDO-film som ble offentliggjort i februar.

Som en strikk Solfysiker Sven Wedemeyer-Böhm, som ikke har deltatt i studien, sier soltornadoene typisk oppstår i forbindelse med såkalte protuberanser. Dette skyldes store magnetiske løkker som snor seg ut av soloverflaten og opp i koronaen.

- Magnetfeltet langs disse fordreies og vris. Gass som beveger seg opp og ned blir tvunget til å følge det magnetiske feltet, og derfor ser vi tornadoliknende bevegelser i gassen, sier Wedenmeyer-Böhm.
 
Protuberansene kan sees på som kjøkkenstrikk. Store mengder energi lagres når de tvinnes rundt og rundt, men alt ryker om påkjenningene blir for store. Dermed frigjøres all energien på et øyeblikk, noe som i solas tilfelle ender med et koronamasseutbrudd.

Trussel for jorda Ved siden av vakkert nordlys, medfører skuren av partikler og stråling i utblåsningene en høyst reell fare for satellitter, kraftverk og annen teknologi på jorda, i tillegg til astronauter ute i rommet.

På grunn av soltornadoens nære tilknytning til disse protuberansene, spekulerer artikkelforfatterne i at de kan ha en direkte og sentral rolle i eksplosjonene på sola, ved at de bidrar til at «strikken» ryker.

- Denne unike og spektakulære tornadoen må spille en rolle når det kommer til å sette i gang solstormer, sier medforfatter Huw Morgan i en uttalelse.

- Spektakulært Wedenmeyer-Böhm sier dette ikke er utenkelig, men at mer forskning må til før de kan konkludere med en sammenheng.

- Det er mulig at de har en slik påvirkning, ved at de fører til ustabiliteter, men det er ikke klart ennå, sier han til Dagbladet.

Solteleskopet SDO (Solar Dynamics Observatory), som filmet tornadoen med AIA-instrumentet, anses for å være et slags «Hubble»-teleskop for sola, og leverer observasjoner i langt bedre oppløsning enn det eldre Soho-teleskopet.

- Bildene og spesielt filmene er spektakulære, og et bra eksempel for resultatene vi får med SDO. Vi kommer helt sikkert til å se flere spennende oppdagelser som tornadoene. En ting som er veldig åpenbart, er at sola er et svært dynamisk sted. Vi ser fascinerende små detaljer som ikke var åpenbare før.