Filmtalent love overraskelser

«Å få 40 mennesker til å gjøre akkurat det du har skrevet at de skal gjøre - det er som om dine egne drømmer blir virkelige.» Trygve Allister Diesen (29) er av erfarne bransjefolk utpekt som det mest spennende navnet i norsk film i 1997. Han har fått over åtte millioner kroner for å lage sin første spillefilm, og går til verket med følgende motto: - Det er uanstendig å kjede sitt publikum.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Diesen har filmutdannelse fra University of Southern California - det blinker likevel ikke Hollywood-stjerner i øynene hans, men:

- Det jeg har lært i USA er å fortelle en historie på en effektiv måte. Selv dårlige historier blir godt fortalt i amerikanske filmer.

Han bestemte seg for å jobbe med film da han som småvoksen satt i kinosalen i Kristiansand og tørket tårer etter en heller middelmådig forestilling.

- Da gikk det opp for meg hvor utrolig sterkt filmmediet er.

Lover overraskelser

Diesens debut heter «Mørkets øy» og blir, hvis alt går etter planen, julefilm i 1997. Danske Sofie Gråbøl og norske Paul Ottar Haga spiller hovedrollene i det regissøren selv kaller en «thriller fra norskekysten».

God bør den helst bli, for les hva Diesen uttalte til Dagbladet i sommer:

«Det norske filmmiljøet kan ikke lage filmer for offentlige midler i all evighet hvis folk ikke vil se filmene ... Nå er det på tide at en ny generasjon filmfolk her hjemme reiser kjerringa.»

- Nå har du selv fått noen offentlige millioner, kan du love oss valuta for pengene?

- Jeg lover at folk vil bli overrasket, og jeg tror jeg kan love at en kinobillett til 50 kroner ikke vil føles så veldig dyrt.

Fagmann

Trygve Allister Diesen - mellomnavnet skyldes at han er «made in Scotland, born in Norway» - har utviklet sitt regissørtalent gjennom å lage kortfilmer, reklamefilmer og musikkvideoer. Han har en klar ambisjon om å bli værende i filmbransjen.

- Den første spillefilmen er en slags «vinn eller vent»-situasjon. Går det dårlig, må jeg nok regne med å vente noen år før jeg får sjansen igjen. Hvis det går godt, så har jeg allerede skrevet manus til film nummer to, sier han.

- Hva gjør du når du er 50 år?

- Da er jeg forhåpentligvis en dyktig filmregissør. Jeg har laget mange filmer - filmer som også kan fortelle folk noe.

Diesen legger trykk på regissør . Han er meget bevisst å ikke se på seg selv som annet enn en fagmann.

Ikke kunstner

- «Filmkunstner» er en hedersbetegnelse, ingen yrkestittel. Det er historien som må stå i sentrum for en film. Det hender regissører er mer opptatt av å fortelle om seg selv, men det er langt mellom dem som er interessante nok til å kunne gjøre det.

- Tenker du på norske filmer?

- Jeg vil ikke spekulere på andre filmskaperes motiver, men det er klart at ikke alle lykkes. Og da er det viktig å få sagt at jeg heller ikke har lykkes ennå.

- Er norske filmer for dårlige?

- Vel, de kunne helt klart vært bedre. Jeg tror det er bra å si at norsk filmproduksjon er for dårlig - det er et utgangspunkt for å gjøre det bedre.