Filmtalent love overraskelser

«Å få 40 mennesker til å gjøre akkurat det du har skrevet at de skal gjøre - det er som om dine egne drømmer blir virkelige.» Trygve Allister Diesen (29) er av erfarne bransjefolk utpekt som det mest spennende navnet i norsk film i 1997. Han har fått over åtte millioner kroner for å lage sin første spillefilm, og går til verket med følgende motto: - Det er uanstendig å kjede sitt publikum.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Diesen har filmutdannelse fra University of Southern California - det blinker likevel ikke Hollywood-stjerner i øynene hans, men:

- Det jeg har lært i USA er å fortelle en historie på en effektiv måte. Selv dårlige historier blir godt fortalt i amerikanske filmer.

Han bestemte seg for å jobbe med film da han som småvoksen satt i kinosalen i Kristiansand og tørket tårer etter en heller middelmådig forestilling.

- Da gikk det opp for meg hvor utrolig sterkt filmmediet er.

Lover overraskelser

Diesens debut heter «Mørkets øy» og blir, hvis alt går etter planen, julefilm i 1997. Danske Sofie Gråbøl og norske Paul Ottar Haga spiller hovedrollene i det regissøren selv kaller en «thriller fra norskekysten».

God bør den helst bli, for les hva Diesen uttalte til Dagbladet i sommer:

«Det norske filmmiljøet kan ikke lage filmer for offentlige midler i all evighet hvis folk ikke vil se filmene ... Nå er det på tide at en ny generasjon filmfolk her hjemme reiser kjerringa.»

- Nå har du selv fått noen offentlige millioner, kan du love oss valuta for pengene?

- Jeg lover at folk vil bli overrasket, og jeg tror jeg kan love at en kinobillett til 50 kroner ikke vil føles så veldig dyrt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fagmann

Trygve Allister Diesen - mellomnavnet skyldes at han er «made in Scotland, born in Norway» - har utviklet sitt regissørtalent gjennom å lage kortfilmer, reklamefilmer og musikkvideoer. Han har en klar ambisjon om å bli værende i filmbransjen.

- Den første spillefilmen er en slags «vinn eller vent»-situasjon. Går det dårlig, må jeg nok regne med å vente noen år før jeg får sjansen igjen. Hvis det går godt, så har jeg allerede skrevet manus til film nummer to, sier han.

- Hva gjør du når du er 50 år?

- Da er jeg forhåpentligvis en dyktig filmregissør. Jeg har laget mange filmer - filmer som også kan fortelle folk noe.

Diesen legger trykk på regissør . Han er meget bevisst å ikke se på seg selv som annet enn en fagmann.

Ikke kunstner

- «Filmkunstner» er en hedersbetegnelse, ingen yrkestittel. Det er historien som må stå i sentrum for en film. Det hender regissører er mer opptatt av å fortelle om seg selv, men det er langt mellom dem som er interessante nok til å kunne gjøre det.

- Tenker du på norske filmer?

- Jeg vil ikke spekulere på andre filmskaperes motiver, men det er klart at ikke alle lykkes. Og da er det viktig å få sagt at jeg heller ikke har lykkes ennå.

- Er norske filmer for dårlige?

- Vel, de kunne helt klart vært bedre. Jeg tror det er bra å si at norsk filmproduksjon er for dårlig - det er et utgangspunkt for å gjøre det bedre.