Filologi og fattigdom

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For dem som verken har vært på pressevisning eller på premieren til filmen «Oljeberget», var Aftenposten i går en stor trøst. Ikke fordi avisa på noen måte var en erstatning for Aslaug Holms halvannen times portrett av Jens Stoltenberg. Men fordi avisa i likhet med filmen har gitt oss ny og verdifull innsikt i politikernes hverdag og deres ønske om å formulere seg bort fra substansielle problemer.

Avisas medarbeider Solveig Ruud kunne i går avsløre at Ap, SV og Sp under Soria Moria-forhandlingene strevde med å få på plass ambisjonen om å avskaffe fattigdommen. Det er utvilsomt regjeringens dristigste og mest krevende utfordring. Men som Ruud forteller ble de tre partilederne enige om å avskaffe «fattigdom», ikke «fattigdom men ». Det var angivelig et vilkår for at Jens Stoltenberg kunne gå med på formuleringen som har sitt opphav i SVs partiprogram. Å avskaffe fattigdom er ikke fullt så forpliktende som å avskaffe fattigdommen, mente åpenbart Stoltenberg og språkeksperter som i går rykket inn på scenen.

Å bytte ut fattigdommen i bestemt form med fattigdom i ubestemt form, løste altså problemet for trette forhandlere på Soria Moria. Men det har på ingen måte gjort nytten i offentligheten. For der ser ingen, bort sett fra noen språkeksperter og muligens Stoltenberg, hva som skulle være forskjellen. Fattigdommen skal vekk, og det skal skje på fire år. Slik har vi oppfattet det. Både de fattige selv, politikerne, avisenes lederskribenter - alle. Helt sikkert en umulig oppgave, men befriende djerv og klar. Og ikke minst forpliktende.

Det festlige ved avsløringen er at den viser oss forhandlere som åpenbart har ment å se konturene av et columbi egg. En formulering som opprettholder ambisjonen, men som også rommer elementer av det enkelte ville kunne oppfatte som realisme. Men på direkte spørsmål er det ingen fra regjeringspartiene som i dag, fjernt fra tåka på Soria Moria, er i stand til å forklare forskjellen på «fattigdom» og «fattigdommen». Vi for vår del skimter en mellomting mellom muligens noe og absolutt intet og har en vag fornemmelse av substans.