Fin guide til Oslo-arkitekturen

En hendig og tiltalende innføring i hovedstadens byggeskikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Boka «Arkitektur i Oslo» er skrevet av arkitekt Ole Daniel Bruun, og fotograf har vært Morten Krogstad - to bypatrioter som lenge har gjort seg bemerket i bygningsvernarbeidet. 1500 hus og husgrupper har fått plass i det tiltalende og hendige verket, og utvalget balanserer fint mellom monumentalbygg og den mer folkelige arkitekturen. Samtidig er hele den urbane sagaen {ndash} fra middelalderbyen i Bjørvika og kvadraturens Christiania via Homansbyen og Grünerløkka til 1990-tallets bebyggelser {ndash} detaljrikt og levende ivaretatt.

Kronologisk

Metoden har vært å presentere byutviklingen kronologisk, i kapitler som «Den nye hovedstaden (1814{ndash}78)» og «By og bygd gror sammen (1965{ndash}80)», et heldig grep fordi vi på denne måten kan følge arkitekturhistoriens skiftende uttrykksformer som i en fortelling.

Hver epoke innledes med en oversiktsartikkel som setter de forskjellige arkitektoniske fasene inn i en større sammenheng, med henvisninger til sosiale og kulturelle hendelser som har innvirket på byggeskikken. Hver enkelt bygning er dessuten nummerert og markert på kart som gjør det lett å finne fram til det man er ute etter.

En bok som denne er et kjærkomment tilskudd til vår offentlige bygningskulturelle hukommelse. Arkitekturen gjenspeiler menneskenes liv, og i «Arkitektur i Oslo» finner vi et vell av eksempler på tidenes skiftende byggemåter i en by som har vært i permanent forandring siden grunnleggelsen omkring år 1000.

Spennende

Du kan blant annet ta for deg kapitlet «Byen fortettes (1925{ndash}48)» og se hvor spennende den funksjonalistiske perioden var, da Oslo ble kjent som Nordens ledende funkisby med modernistiske arkitekturperler som Kunstnernes Hus og Samfunnshuset og boligområdet Heia ved Bygdøy allé.

Også samtidsarkitekturen er rikt representert, med byggverk som St. Hallvard kirke og kloster, og Bølertunet og Helga Engs hus på Blindern blant eksemplene.

Forfatteren har også inkludert noen postmoderne hus fra 1980-årene, og unnlater å komme med egne faglige meninger i den forbindelse. Det var nok et klokt valg, så kan heller leseren resonnere selv og finne sine favoritter i Oslos mangfoldige arkitekturgalleri.

Jan Carlsen