Finans-Sigbjørns maktovergrep

Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen gjorde hva han kunne for å hindre aksjonærer i Fokus Bank og Kreditkassen i å få en uavhengig vurdering da staten nullet aksjene i 1991. Dette sier kommisjonen som har gransket bankkrisa, rett ut. Kommisjonen kaller framgangsmåten helt uakseptabel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Finansdepartementets behandling av aksjonærene beskrives i rapporten nærmest som et maktovergrep.

- De som ønsket rettslig skjønn, ble effektivt hindret av ulike former for spill ved domstolene. Det ga grunnlag for en følelse av urettferdighet. Dette er noe staten må takke seg selv for, sier kommisjonens leder, jusprofessor Eivind Smith.

I rapporten, som ble overlevert Stortingets presidentskap i går, heter det at staten «aktivt og bevisst fulgte en linje som gikk ut på å gjøre veien fram til uavhengig prøving av bankaksjenes verdi så vanskelig som mulig for aksjonærene som valgte å gå til sak.»
Kommisjonen slår fast at aksjene i Fokus Bank og Kreditkassen hadde tapt sin verdi, men mener framgangsmåten er prinsipielt forkastelig.

Udemokratisk

KrFs parlamentariske leder Einar Steensnæs mener rapporten her peker på et alvorlig demokratisk problem. Han sier den krasse kritikken på dette punktet var noe av det mest overraskende ved kommisjonsrapporten. Det samme sier leder i kontrollkomiteen Jørgen Kosmo (Ap). Det er kontrollkomiteen som nå skal behandle rapporten.

- Jeg registrerer denne kritikken, kommisjonen har et poeng. Men jeg ser samtidig at aksjene helt åpenbart ikke hadde verdi. Jeg er lettet over at kommisjonen sier klart nei til at det er gunnlag for erstatningskrav, sier Kosmo.
Ifølge kommisjonen er det ikke utelukket at aksjene til Den norske Bank hadde verdi da de ble nullet våren 1992. Men her var det bankens aksjonærvalgte organer i samråd med Statens Banksikringsfond ved Thormod Hermansen, som sto for beslutningen. Dermed er det ikke mye grunnlag for erstatningskrav her heller.

Granskningsleder Eivind Smith åpner for at DnB kunne ha overlevd, men sier at bankens ledelse ikke tok initiativ for å få til andre løsninger.

Granskningskommisjonen mener bankkrisen høsten 1991 alt i alt ble håndtert på en imponerende måte.

Gro og Kåre

Kommisjonen slår fast at bankene selv må ta hovedansvaret for krisa ved sin hemningsløse utlånspolitikk og mangelfulle bankrutiner. Men kommisjonen mener det er like krystallklart at svikt i den økonomiske politikken og i banktilsyn la mye av grunnlaget for bankkrisa. Her må både Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland, som overtok regjeringsansvaret i 1986, ta sin del av ansvaret.

- Jeg vil ikke dele skyld mellom dem, det får de gjøre selv, men det var stor politisk enighet om å holde rentene lave, sier Smith.
Kåre Willoch, som var statsminister fra oktober 1981 til mai 1986, framholder at det var politiske forhold som gjorde det umulig for hans regjering å få til tilstramninger raskt nok.