- JEG TROR: På direkte spørsmål om hun tror på dynamiske skatteeffekter, svarte finansminister Siv Jensen (Frp) på en pressekonferanse onsdag: - Jeg tror på dynamiske skatteffekter. Hennes egne fagøkonomer i departementet er imidlertid langt mer skeptiske. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
- JEG TROR: På direkte spørsmål om hun tror på dynamiske skatteeffekter, svarte finansminister Siv Jensen (Frp) på en pressekonferanse onsdag: - Jeg tror på dynamiske skatteffekter. Hennes egne fagøkonomer i departementet er imidlertid langt mer skeptiske. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Finansdepartementet tror kutt i formuesskatten først og fremst vil gi større pengebinger - ikke fremme investeringer

Stor usikkerhet om effekten av finansminister Siv Jensens (Frp) skattekutt - også i henne eget departement.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Da Siv Jensen (Frp) onsdag la fram regjeringens forslag til neste års statsbudsjett, gjentok hun gang på gang: Kutt i formuesskatten er ment å stimulere investeringsiveren til næringslivet.

- Et samlet norsk næringsliv, uansett hvor de er lokalisert, uansett størrelse på bedriften, forteller oss at lettelser i formuesskatten er kanskje det viktigste enkelttiltak for dem for å kunne ta investeringer i ny virksomhet, sa finansministeren til Aftenposten, og kom samtidig med en formaning:

- Da legger jeg til grunn at de mener alvor med det, og jeg håper at vi kommer til å se den utviklingen i årene som kommer.

Men embetsverket i hennes eget departementet er ikke like overbevist. De tror kuttet i formuesskatten først og fremst vil føre til mer sparing - ikke fremme investeringer.  

«Den foreslåtte reduksjonen i formuesskatten antas også å ha en positiv dynamisk virkning. Under bestemte forutsetninger om frie kapitalbevegelser overfor utlandet og perfekte kapitalmarkeder vil en formuesskatt kun påvirke nivået på sparingen og ikke investeringsnivået. Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen», heter det i statsbudsjettet.

Les også: Frp i 2013: Kritisk til skattekutt til de rikeste. Frp i 2014: Gir størst skattekutt til de rikeste.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil føre til mer sparing Finansdepartementet åpner imidlertid for muligheten for at en lavere formuesskatt kan øke tilgangen på kapital til prosjekter det er vanskelig å finne finansiering til i det ordinære kapitalmarkedet. Det «kan tenkes», er formuleringen. 

Departementet antar også at skattekuttet, sammen med andre skattegrep, vil ha en positiv langsiktig virkning på økonomien.

«Departementet har imidlertid ikke grunnlag for å tallfeste virkningen», tilføyes det.   

Siv Jensens finanstale bar også preg av denne usikkerheten. For der hun skråsikkert kunne slå fast at det foreslåtte kuttet i formuesskatten vil gjøre det mer lønnsomt å spare - som også er et uttalt mål for regjeringen - tok hun nødvendige forbehold om effekten på investeringslysten: 

«Forslaget gjør det mer lønnsomt å spare, kan gjøre det lettere å finansiere investeringer og kan virke positivt på entreprenørskap», sa hun.

- Reint vås Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse, er ikke overrasket over at tallknuserne i Finansdepartementet først og fremst forventer økt sparing som følge av redusert formuesskatt:

- Det har de støtte for i den økonomiske litteraturen. Det er andre ting enn skattenivået som påvirker investeringene, som også Stiglitz helt korrekt har påpekt, sier Bjørnstad.

Han viser til den amerikanske nobel-prisede økonomiprofessoren Joseph E. Stiglitz og en kommentar han nylig skrev om forholdet mellom skatt og investeringer:

«Håpet er at lavere skatt for selskaper vil stimulere til investeringer. Dette er reint vås. Det som holder investeringer tilbake (både i USA og i Europa), er manglende etterspørsel — ikke høye skatter», skrev han i Financial Times i september.

Bjørnstad mener det som står å lese om de dynamiske skatteeffektene i statsbudsjettet i beste fall er forvirrende:

- De er påfallende vage, og til dels selvmotsigende. Men det Finansdepartementet skriver om de dynamiske effektene i faglige termer, er for så vidt balansert og riktig - fordi det er vanskelig å finne faglig belegg for å si at kutt i formuesskatt vil stimulere til investeringer. Det eneste som er sikkert om formuesskatten, er at det er godt verktøy for fordeling. De makroøkonomiske effektene er høyst usikre. Det gjenspeiles også i måten Finansdepartementet omtaler disse effektene på, sier han til Dagbladet.

- Merkelig Skatteprofessor Jarle Møen ved Norges Handelshøgskole er klar:

- De dynamiske effektene som finansministeren snakker om, er ikke dokumenterte.

Møen har også merket seg hvordan Finansdepartementet, inkluderte finansministeren, har ordlagt seg i budsjettdokumentet: Effektene av kutt i formuesskatten omtales med forbehold i vage formuleringer. Effekter av kutt i eksempelvis selskapsskatt og på arbeid, slås fast i langt sterke grad.

- Det virker som fagøkonomene i Finansdepartementet ikke etterlater noen tvil om at de føler seg langt mer trygge på effekten av kutt i selskapsskatt og skatt på arbeid, enn på formuesskatt, sier Møen.

- Jeg er ikke i tvil om at når næringslivet opplever formuesskatten som urimelig, så er det ektefølt. Og det er klart at formuesskatten har sine svakheter. Men påstanden om at næringslivet trenger kutt i formuesskatten for å finansiere innovasjon og investering i arbeidsplasser, fremstår som litt merkelig. Det lille vi har av forskning på feltet, tyder ikke på at de som betaler formuesskatt har problemer med å finansiere nye prosjekter.

Møen sier seg også enig i argumentet om sparing.

- Jeg er enig i at formuesskatten har større betydning for sparingen enn for investeringsnivået.

Les også: De rike får mest.

- Gunstig for de rike Bjørnstad mener dessuten at det går an å argumentere for at kutt i formuesskatten tvert imot vil legge en demper på investeringsgraden:  

- Når man kutter i formuesskatten, gjør man det mindre attraktivt å plassere penger i bolig. Det kan føre til at boligbyggingen bremser opp, sier sjeføkonomen, som før valget anslo at den borgerlige iveren etter å kutte skatter, ville bremse veksten i økonomien.

- Jeg tror næringslivet generelt er mer avhengig av etterspørsel enn skattelette. Dersom man vedtar et budsjett som letter skattebyrden men samtidig struper etterspørselen, vil det føre til at næringslivet investerer mindre, ikke mer, sa han til Dagbladet i mai i fjor.

Bjørnstad har tidligere sittet i SVs økonomipolitiske utvalg, men har i dag ingen tilknytninger til partiet.

Til Klassekampen, som også omtaler de usikkerheten ved de dynamiske skatteeffektene i dag, sier forsker Rolf Aaberge ved Statistisk sentralbyrå (SSB) at det er svært vanskelig å si noe sikkert om effekten av å kutte i formuesskatten.

- Det eneste man kan si med sikkerhet er at kutt i formuesskatten fører til at personer med de høyeste inntektene og formuene blir begunstiget. De andre effektene av å fjerne formuesskatten er usikre, sier han til avisa.

• Sjekk hvordan din skatt blir i denne skattekalkulatoren.