Finanskrisas muligheter

Det måtte kanskje ei finanskrise til for å forstå at økonomi og miljø henger nøye sammen, skriver Anne Thurmann-Nielsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Katastrofemeldingene fra verdens børser er de siste ukene blitt «business as usual». Ja vel, tenker de fleste av oss og venter på neste nedtursmelding. For finanskrisa har så langt ikke hatt de samme brutale konsekvensene i Norge som i USA. Nordmenn flest har fremdeles jobb og hjem. Heldigvis. Det er forbruket mange opplever det må skjæres ned på. Og nedskjæringene er betydelige. Drømmen om at pengestrømmen er uendelig og at den økonomiske oppgangen vokser inn i himmelen knust. Men aldri så galt så er det godt for noe. Vi kan trøste shoppinggenerasjonen med at de først nå blir aktiv deltakende i klimapolitikken. For det som påvirker klimaet aller mest, er det økende forbruket, det som gjerne kalles økonomisk vekst. Derfor kan finanskrisa være et bedre klimatiltak enn Kyotoavtalen, for å sitere Klassekampens vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes. Økonomisk vekst lønner seg ikke når prisen vi betaler for hver enhet vekst blir større enn fordelene vi høster, er hans utfordrende utgangspunkt. Alvorlige konsekvenser som konkurser og arbeidsløshet kan finne løsninger som går i klimavennlig retning.

Det er kommet flere optimister på banen i kjølvannet av finanskrisa. De mener alle at den gir oss muligheten til å tenke nytt. Det burde ikke forbause noen at en av dem heter Erik Solheim. Miljø- og utviklingsministeren slår fast, som sine partifeller i SV, at finanskrisa er for markedsliberalismen det samme som murens fall i Berlin var for kommunismen. Dessuten har fri og ukontrollert flyt av penger som global idé har fått dødsstøtet. At USAs hegemoniske makt er betydelig svekket er heller ingen ulempe, ifølge Solheim. Dette er selvfølgelig ikke de mest iherdige markedsliberalistene enige i, men alle røstene som hevder at vi har fått en ny sjanse, og at denne sjansen kan komme miljø- og klimapolitikken til gode, er verd å lytte til akkurat nå. At kommunismens og kapitalismens mest uskjønne sider er avkledd betyr ikke at alle politiske og økonomiske ideer er døde.

Derfor er det viktig å ønske nytenking velkommen. Ingen har fasiten, men muligheten til å sette verden på et nytt og bedre spor, er fascinerende uansett hvor idealistisk det kan høres ut. De fleste vet at klimakrisa strekker seg lenger inn i framtida enn finanskrisa, men at det også er negative klimaeffekter av finanskrisa. Den mest alvorlige kan bli redusert vilje til å investere i klimatiltak som fornybar energi. Risikoviljen vil avta, men den vil ikke stoppe opp. Det er mange signaler i tida om at klimaendringer er blitt en businessrealitet. Det var tydelig på en internasjonal messe for fornybar energi for få uker siden. Konsernsjefer sto i kø for å fortelle om klimavennlige prosjekter og at en finanskrise bare ville bety forsinkelser, ikke full stopp. Et annet eksempel er bilbransjen som satser på utvikling av klimavennlig teknologi. Den sterkestes rett har fått ny betydning. Eller som man sier i framtidsrettede næringslivskretser: «Det er bedre å sitte ved bordet enn å stå på menyen».

Et grønt initiativ, eller The Green Economy Initiativ, ble lansert i London i uka som gikk. Initiativet er ledet av FNs miljøprogram UNEP og blir delvis finansiert av den norske regjeringen. Det spennende med initiativet er at ledende økonomer fra hele verden skal regne inn miljøkostnader i regnskapene. Konsekvensene av satsing på miljø skal tas med på inntektssida. Det er en ny og framtidsrettet måte å tenke økonomisk vekst på. Og det gjør man bare når det er krise. I tillegg har vi fått sjansen til å se at finans- og klimakrisa har en ubehagelig fellesnevner: Det er blitt tatt opp gjeld som aldri kan betales tilbake. Penger er bare så mye mer konkret enn når det handler om hva slags klode vi skal bo på i framtida.

På vår hjemlige arena har klimaprofessor Jørgen Randers nylig gitt politikerne elendig klimakarakter. Utslippskuttene i Norge holder ikke mål og følger ikke godt nok opp de 15 tiltakene Lavutslippsutvalget foreslo, ifølge BI-professoren som ledet utvalget. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har nettopp bestemt seg for å ikke legge fram ny melding for Stortinget om regjeringens vei videre for norsk energi- og klimapolitikk. Og SV la før helga fram sitt nye arbeidsprogram hvor de sier nei til oljeboring i nord. Eller la meg tolke det som et helst nei til oljeboringen, siden det ikke er et forhandlingsultimatum til Ap.

Den virkelige verden vi lever i har vist seg gjennom finanskrisa. Kanskje kan det være smart å sette noe av vårt fossile brensel på høyrentekontoen på havets bunn. Varslene om en kommende finanskrise har vært mange og kommet fra pålitelig hold. Og den kom. Varslene om en langt alvorligere klimakrise har også nådd oss. Igjen fra spesialister vi har all grunn til å tro på. Spørsmålet er om vi skjønner det.