Finanskrisas ulike faser

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I det siste har det kommet diverse tegn på at den økonomiske krisa kan være i ferd med å avta. Boligsektoren i mange land har tatt seg opp. Finansmarkedene fungerer bedre enn da alt var på sitt svarteste. Arbeidsledigheten stiger ikke like faretruende, verken her hjemme eller i andre land. Når også aksjekursene har steget betraktelig siden årsskiftet, er det i ferd med å bre seg holdninger i næringslivet om at det igjen er mulig å tjene penger. I seg selv er det positivt.

Det er imidlertid grunn til å advare mot lettsindig optimisme. Det har blant annet statsminister Jens Stoltenberg gjort denne uka. Han viser til at finanskrisa utvikler seg i ulike faser. Først rammet krisa finansnæringen. Ingen hadde lenger tillit til finansinstitusjonene. Pengestrømmen mellom banker og andre låneforetak bremset opp, hvilket medførte at de samme institusjoner satt på pengene til skade for både husholdninger og næringsliv. Dette bidro til at investeringsviljen forsvant og at bedrifter konsentrerte seg om å spare istedenfor å erobre nye markeder. Finanskrisa fikk dermed realøkonomiske følger.

Når den fremste kostnadskutteren i private bedrifter er nedbemanning, vil arbeidsledigheten stige. Hos dem som ikke rammes direkte, brer usikkerheten seg. De holder igjen, sparer mer, bruker mindre. Slik utvikler krisa seg som en ond spiral. Norsk økonomi har vært forskånet for de verste utslagene på grunn av oljeformuen. Norske myndigheter har hatt råd til å drive motkonjunkturtiltak for å holde sysselsettingen oppe uten å låne penger. Det er ikke situasjonen hos mange av våre handelspartnere. En tabell basert på OECD-statistikk, gjengitt i Aftenposten før helga, viser at overskudd i statsbudsjettene er snudd til underskudd og at små underskudd er blitt vesentlig større. Det gjelder de fleste land vi sammenlikner oss med. Store underskudd i landenes offentlige økonomi virker innstrammende. Det som pøses inn som mottiltak mot krisa nå, skal betales en gang i framtida. Og når situasjonen er stram hos handelspartnerne, vil det etter hvert også merkes i norsk økonomi. Krisa er altså ikke over.