Finanskrisas vinnere

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EU-parlamentsvalget ble en triumf for Europas blå partier, ikke minst fordi høyresiden har lyktes i å overta sosialdemokratiske slagord om stat og styring. Som Frankrikes Sarkozy og Tysklands Merkel skrev i en felles kronikk rett før valget: «Liberalismen uten regler har feilet». Når høyresiden selv tilsynelatende er så streng mot tanken om fri flyt i økonomien, har de effektivt filt ned det som kunne vært venstresidas skarpeste våpen.

Men EU venter fortsatt på reguleringer som er tilstrekkelig strenge. Et aktuelt og nokså guffent eksempel på det, er måten den organiserte kriminaliteten spiser stadig større deler av den legitime økonomien i verden – ikke minst i Europa. Tidligere i vår kunne en storøyd forsamling EU-parlamentarikere høre den italienske økonomen og forfatteren Loretta Napoleoni fortelle dem hvordan ståa er: «Europa har blitt verdens hovedstad for hvitvasking av penger.» For etter 11. september 2001 ble regelverket strammet inn i USA, dollaren ble mindre attraktiv som hvitvaskingsvaluta, samtidig som euroen dukket opp. Nå er det lilla 500 euro-sedler som fyller kofferten når kokainhandelen skal gjøres opp. Og nå pumpes de skitne pengene inn i legitime bransjer i større hastighet enn på lenge.

Mens finanskrisa tvinger fram innstramninger og oppsigelser i de fleste bransjer, er det én forretningsmodell som trives bedre enn på lenge: den cashbaserte og gjeldfrie varianten verdens mafiaorganisasjoner sverger til. Bankene strammer inn utlånspraksisen og bedrifter sliter med likviditeten. De eneste som har frie midler, står klare til å overta. De italienske mafiaorganisasjonene er blant hovedaktørene i denne operasjonen. De har mye penger de skal ha vasket og investert – i fjor tjente Cosa Nostra på Sicilia, Camorraen rundt Napoli og N’drangheta i Calabria til sammen omtrent dobbelt så mye som Exxon, verdens største oljeselskap. De trange økonomiske tidene gjør inntektsmulighetene enda bedre i år.

Modellene er enkle: Dels låner man ut penger til bedrifter i trøbbel, til skyhøy rente. Inntektene fra denne typen gammeldags lånehai-virksomhet øker raskt, og kan nå være oppe i over 35 milliarder euro i året. Folk anstrenger seg litt ekstra for å betale avdragene hvis knuste tenner er alternativet, som en italiensk etterforsker uttalte tidligere i år. Men kanskje enda mer bekymringsfullt er omfanget av penger som nå investeres i bedrifter som sliter, og i lavt priset fast eiendom. Myndighetene er fullt klar over faren. Italias president Giorgio Napolitano sa det tydelig i mai:

«Vi risikerer nå at mafiaorganisasjoner tjener på krisa ved å kjøpe seg kontroll over foretak. De kan infiltrere alle regionene i landet.» Genovas ordfører kunne bekrefte det med eksempler fra sin hjemby noen dager seinere: «De gafler i seg hele nabolag».

I den globaliserte økonomien er dette på ingen måte et særegent italiensk problem. Sjefen for FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) kom med dystre advarsler for halvannen uke siden: «Den økonomiske krisen har gitt den organiserte kriminaliteten unike muligheter til å trenge inn i verdensøkonomien». Den mørke baksiden av verdensøkonomien er nok en grunn til at den nye tverrpolitiske enigheten om økonomisk regulering ikke kan ende opp som tom retorikk.