SØPPEL: Gründer Rolf Harald Christensen i Enviropac har slått seg stort opp på avfallsortering og -håndtering. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen
SØPPEL: Gründer Rolf Harald Christensen i Enviropac har slått seg stort opp på avfallsortering og -håndtering. Foto: Eivind Yggeseth / FinansavisenVis mer

Finansmannen som ville tjene seg rik på søppel

Nå kildesorterer Rolf Harald Christensen over hele kloden og omsetningen nærmer seg milliarden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Finansavisen / Hilde Oreld): Ved Hvalstrand Bad står en gammel og ensom søppelkasse. Den er fylt til randen med hundeposer, plastflasker, sjokoladepapir og emballasje fra engangsgriller. På bakken er det flere hundeposer, tomme doruller, ispapir og annet søppel som får seg en luftetur når vindrossene tar tak.

- Slik går det når folk ikke bruker disse, sier Rolf Harald Christensen og banker kjærlig på kassene et klønete steinkast unna.

De tre boksene er merket «restavfall», «engangsgrill og metall» og «plastflasker og drikkebokser». Når vi åpner restavfallskassen ser vi hva som skjuler seg under bakken. En container på 5.000 liter. De to andre skjuler akkurat det samme.

- Når de skal tømmes, løfter lastebilen opp alt sammen, bruker luken i bunnen av containeren, tømmer, setter de tomme containerne tilbake på plass og kjører igjen, forklarer Christensen, som legger til at slike nedgravde containere blir stadig mer populært på steder som rasteplasser, borettslag, skoler, marinaer, camping- og badeplasser, rekkehus og i offentlig rom.

Hvem skulle trodd at Christensen skulle tjene seg rik på søppel? I hvert fall ikke ham selv. Totningen var bankmannen som gikk videre innen finans og etablerte forløperen til det som i dag heter Toyota Finans.

- Så er det dette med tilfeldigheter, sier 53-åringen, tar en slurk kaffe fra medbragt termos og smiler nærmest litt brydd. Han har en forsiktig fremtoning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg hadde en fjern bekjent som hadde kjøpt opp en produsent av avfallskomprimatorer i Sverige. Jeg så at dette var spennende, for det skjer mye i denne bransjen. Jeg sa opp min jobb i finansbransjen og startet opp Enviropac høsten 1996.

Det første produktet han solgte var en rullekomprimator som komprimerte avfall og derfor reduserte transportkostnadene. Deretter laget han et konsept for avfallssortering og kildesortering. Samtidig hadde han også blitt forhandler av papp- og plastpresser.

- Jeg traff planken! Det første driftsåret jobbet jeg bokstavelig talt døgnet rundt og omsatte for 11 millioner kroner. 10 prosent ble igjen på bunnlinjen.

Men risikoen ved å drive alene ble for stor, og to år senere fusjonerte han med en bedrift på Sunnmøre.

I januar år 2000 reiste han til Sverige for å fusjonere to selskaper. Under forhandlingene med tilhørende due dilligence dukket det opp fryktelige lik i skapene som sto på Sunnmøre. Selskapet hadde blåst opp tallene, men i realiteten var de teknisk konkurs.

Det ble et rabalder uten like med en investor som hadde som mål å vanne ut Christensen, og mest sannsynlig selge selskapet til Norsk Gjennvinning. Med seg på laget hadde investoren en høyesterettsadvokat, en revisor og en entreprenør som heller ikke hadde til hensikt å løfte Christensens livsverk til nye høyder.

Investoren, som nå er død, ringte også på et tidspunkt til gründeren og sa «om jeg så skal bruke 20 millioner kroner, skal jeg knuse deg!».

- Historien endte med at jeg gikk ut av fusjonen, re-etablerte selskapet og startet igjen med to tomme hender i 2001. Men det jeg hadde gjort, og som berget meg, var at jeg hadde fortalt Norsk Gjennvinning om hva som var i ferd med å skje. De støttet meg. Det samme gjorde mine leverandører og kunder.

Porteføljen av produkter har vokst jevnt og trutt med selskapet. Mange løsninger finnes allerede, men innimellom finner ikke Christensen og hans team gode nok produkter. Da utvikler de dem selv. I dag har de et sted mellom 20 og 30 egenutviklede produkter. Noe produseres også i Norge, selv om det meste produseres i Sveige og Asia.

- Norge er et foregangsland når det gjelder kildesortering. Og nordmenn er kjempeflinke, sier gründeren og viser oss en Enviropac-katalog. Den er spekket med alt fra søppeldunker, avfallssekker, pappresser og emballasjepresser til plastcontainere og nedgravde containere.

I 2013 omsatte Enviropac for drøye 170 millioner kroner med en bunnlinje på snaue 6 millioner. Christensen eide da 98 prosent av selskapet.

I fjor skjedde derimot det virkelig store:

- Denne bransjen må konsolideres. Vi var allerede desidert størst i Norge, I Skandinavia er vi åtte ganger større enn nestemann. I fjor solgte jeg Enviropac til det svenske private equity-fondet Accent Equity, som blant annet er kjent i Norge for sitt eierskap til Jøtul, Aviator og Brenderup tilhengere.

Pengene refinansierte Christensen i et felles holdingselskap (San Sac Group AB), og han sitter fortsatt med rundt 15 prosent av aksjene og er styremedlem. Hvor mye han fikk, ønsker han ikke å si noe om, men vi leser mellom linjene at det dreier seg om pluss minus 60 millioner kroner.

Sammen med fondet har han vært på oppkjøpsraid i flere land, og omsetningen vil for fjoråret samlet sett ende på rundt 700 millioner kroner.

- Vi er blitt verdens største innenfor vårt segment, med salg i 35 land i Europa, USA, Australia, Afrika og Asia. Vi har nesten 200 ansatte, og i løpet av de neste par årene skal omsetningen bikke én milliard kroner. Det er vel ikke så verst? Jeg startet jo alt dette alene, sier gründeren. Fortsatt like lavmælt.

Vi har ingen idé om hva avfallsmaskinene og kildesorteringsutstyret koster, og spør om Christensen kan gi oss en pekepinn:

- Et eksempel er en Kiwibutikk som har en årsomsetning på rundt 50 millioner kroner netto. Da vil nødvendig utstyr for å komprimere og kildesortere avfall ligge i størrelsesorden 80.000 til 100.000 kroner. For en butikk med dobbelt så høy omsetning, ligger kostnadene på rundt en kvart million.

- Hvilket salgsargument slår best an?

- Dette handler jo om økonomi. I praksis betyr det lavere transportutgifter, men også at man tjener på å kildesortere avfallet sitt fordi man selger det videre. Helt enkelt forklart kan man si at søppel som ikke er sortert er en kostnad fordi man må betale søppelavgift. Er derimot søppelet sortert, blir det en inntekt. I runde slenger er utstyret tjent inn etter to til tre år.

- Hvor er Enviropac om tre år?

- Vi er jo allerede etablert på alle kontinenter, og planen er å vokse videre. Men vår virkelige eksportvare er jo den kunnskapen og erfaringen vi har fra Skandinavia. Og vi begynner å få ut en del av våre norske produkter på det internasjonale markedet. Det skal vi også jobbe videre med. I tillegg startet jeg et selskap i Spania for to år siden, men dette selskapet er ikke en del av gruppen. Der er jeg allerede nummer to eller tre målt i størrelse.

Christensen blir bedt om å gjøre noe som viser seg å være en vanskelig øvelse. Han får spørsmål om å se seg tilbake, selv om han bedyrer at han aldri gjør det. Han ser seg ikke en gang til siden.

- Det startet med lager i garasjen og kontor på kjøkkenbenken. Jeg har fra dag én vært fokusert på målet og er født med en stor porsjon naivitet. Det har nok vært avgjørende for suksessen. Hadde jeg ikke hatt det, ville jeg vært borte for lenge siden. Det er veldig enkelt å ta imot en sjekk. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har klart å holde kontrollen og ha alt på egne hender.

Christensen har også holdt familien og sin private bolig utenfor. For mange år siden kjøpte han en leilighet på Majorstuen som studenter nå har nedbetalt for ham.

- Den har vært brukt som panteobjekt mange ganger. Faktisk helt frem til jeg solgte til det svenske fondet. Og så har jeg dessverre erfart én ting til: ikke å tro at alle rundt deg ønsker ditt eget beste.

Flere økonominyheter - Her er våre fem beste aksjetips
Flere av gigantene kommer med tall
Søndagens aksjetips
Enebolig fra 1954 gikk 5 mill. over takst

TRAFF PLANKEN: Rolf Harald Christensen måtte starte på nytt etter fem år. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen
TRAFF PLANKEN: Rolf Harald Christensen måtte starte på nytt etter fem år. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen Vis mer