GÅR NEDOVER: Det bygges flere nye boliger som snart kommer til salgs. Det økte utbudet vil kunne virke dempende på boligprisveksten, tror Finanstilsynet. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
GÅR NEDOVER: Det bygges flere nye boliger som snart kommer til salgs. Det økte utbudet vil kunne virke dempende på boligprisveksten, tror Finanstilsynet. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Finanstilsynet frykter dramatiske konsekvenser hvis renta stiger raskt

Boligeierne har så høy gjeld at konsekvensene for norsk økonomi kan bli dramatiske hvis rentene stiger raskere enn ventet, frykter Finanstilsynet.

– En sterk renteøkning kan utløse et betydelig og brått fall i husholdningenes kjøp av varer og tjenester. Det vil ramme norsk økonomi bredt og føre til svekket inntjening og soliditet i norske bedrifter og finansforetak, sier direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet.

Han er spesielt bekymret for husholdninger som har svært høy gjeld i forhold til inntekten og verdien på boligen hvis Norge blir rammet av et rentesjokk. Siden nesten hele husholdningsgjelden har flytende rente, er de svært sårbare for renteøkninger.

Boligeierne vil måtte begrense forbruket sitt betydelig og i verste fall ikke være i stand til å betjene gjelden sin hvis rentene stiger raskere enn det Norges Bank har signalisert. Det er ventet at styringsrenta til sentralbanken skal forsiktig opp fra høsten av, og fortsette til et normalnivå i løpet av de nærmeste årene.

– Fortsatt sterk prisvekst vil bidra til økt gjeldsvekst i husholdningene og øke fallhøyden i norsk økonomi og risikoen for finansiell ustabilitet, sa Baltzersen da han presenterte rapporten Finansielt utsyn 2018.

God økonomisk vekst

I rapporten framkommer det at det er god vekst i norsk og internasjonal økonomi. Optimismen som følger med, vil trolig bidra til at boligprisene fortsetter å stige en god stund framover, og at gjeldsgraden vokser med dem. Ytterligere økt gjeldsgrad bidrar til økt risiko for dramatiske konsekvenser ved et såkalt rentesjokk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De norske boligprisene har hatt en nesten sammenhengende vekst de siste 25 årene, en vekst som har vært større enn i OECD-landene og i Norden.

Et rentesjokk kan utløses av endringer i verdensøkonomien, økte renter internasjonalt og økt inflasjon internasjonalt.

– Det er noen elementer som vi tror vil bidra til å dempe boligprisveksten, som økt rente i tråd med det Norges Bank har varslet, og at det er flere nye boliger som kommer på markedet i tiden framover. Finanstilsynet anbefaler også at boliglånsforskriften videreføres, sier Baltzersen.

Beskytter de sårbare

I dagens boliglånsforskrift kan man få innvilget et boliglån som ikke er større enn at samlede lån holder seg innenfor fem ganger inntekten. Dessuten kan boliglånet ikke overstige 85 prosent av boligens verdi. Det innebærer at de som skal kjøpe bolig, er nødt til å stille med en egenkapital på 15 prosent.

Bankene kan imidlertid gjøre unntak fra kravene for inntil 10 prosent av alle boliglånene i Norge dersom det enkelte unntak vurderes som forsvarlig. Finanstilsynet har anbefalt å stramme inn denne unntaksmuligheten til 8 prosent.

– Forskriften er egnet til å beskytte de mest sårbare husholdningene, men det er også viktig å ha realistiske forventninger til effekten av forskriften. Den vil kunne forhindre store låneopptak i noen av husholdningene og bidra til å redusere systemrisikoen noe, poengterte han.