Fine fruer i festrus

Hvem skulle komme i bryllup om ikke fruen fra Singsaker? Som altså er en mann. Dit kommer jo kongen av Danmark, som egentlig er ... et sukkertøy.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TRONDHEIM (Dagbladet): Hele Norges «Hvem er hvem?» og litt av Europas kommer til Trondheim og Nidarosdomen.

Men hvem er hvem og hvem er hva når vi møter skuespilleren Jakob Margido Esp over et glass appelsinsaft i Nordregate? 59-åringen fra Trøndelag Teater som satt i Bondeviks verdikommisjon, eller Flettfrid Andrésen som kanskje hadde hatt et og annet å si til den? Det er kanskje begge to. Men skuespilleren er høyst alvorlig og snakker respektfullt om det norske monarkiet.

- KONGEHUSET STÅR for en humanitet og en ordentlighet som folket oppfatter. Det er det norske kongehusets representanter som har gjort det til en seiglivet institusjon, og jeg tror det ville være en krevende oppgave å bli valgt til president i dette landet, sier han.

Hans alter ego fra Øvre Singsaker står nok kongehuset enda nærmere og har invitert de nygifte på champagne på hennes framskutte balkong der de kan vinke til allmuen der nede.

- Fruen har voldsom respekt for blått blod, men selv hun har innsett at det ikke er nok prinser og prinsesser til alle, og at de må dele det med folk fra andre deler av landet.

Selv er han glad for invitasjonen til arrangementer og vielse. Han renner ikke ned kirkene, men takker ikke nei til å få delta ved en slik begivenhet i Nidarosdomen.

MEN DET ER KANSKJE en større begivenhet for fruen. Hun har gjennom sin gode venn biskop Wagle fått plass i kirken, men det viktigste er likevel venninnene som er invitert til hennes hjem i Overlege Kindtsgate.

«Bryllupet betyr blant annet at hennes gode veninde Dutta Møst får møte sitt store idol prins Felipe fra Spanien som etter bruddet med Eva Sanum kanskje kan fatte interesse for en annen nordisk dame. Riktignok en litt godt mørnet ungdom, men med stil og penger på banken.»

SKUESPILLEREN SMILER beskjedent av rollefiguren som har fulgt ham i 19 år. Det er lang levetid for en komifigur. I Norge er hun bare overgått av «Oluf», og Esp må av og til si stopp på både fruens og egne vegne. Han lever ikke på taksameter, og det hender han foretrekker å opptre i en pensjonistforening framfor i et oljeselskap.

Men nå er både han og fruen i festrus.

- Vi trøndere trenger å feste en gang iblant. Vi har så lett for å være innfult tilbakeholdne ellers.

Og de to millionene bryllupsfesten koster kommunen bekymrer ham ikke i en slik sammenheng.

- Det er ikke vondt ment, men jeg tror ikke de millionene hadde gått direkte til de eldre.