Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Finjustert demokrati

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Demokratiet er selvsagt aldri ferdig en gang for alle, og den mest naturlige institusjonen å flikke på er Stortinget. Nå har partiene snakket seg fram til et kompromiss om antallet representanter. Det blir fire nye mandater. 19 av dem blir utjevningsmandater, mot åtte i dag. De folkerikeste fylkene får flere mandater, mens Møre og Romsdal og Nordland mister ett. Finnmark får ett nytt fordi fylket er så stort. Med andre ord: Her er noen prinsipper og noen snurrepiperier ivaretatt i demokratiets navn.
  • Hensikten med reformen er at det skal bli mer likt stemmetall bak hvert mandat. Samtidig er det lang tradisjon for at de tynnest befolkede områdene i landet skal ha en viss overrepresentasjon for å kompensere for avstanden til hovedstaden. Derfor har flertallet samlet seg om det nye arealprinsippet i valgordningen. Grunnlaget for reformen ble lagt i en 600 siders utredning for noen år siden. Et annet viktig prinsipp som ble luftet der, angikk muligheten for større velgerinnflytelse på personvalget. Men det falt under komitébehandlingen i Stortinget, åpenbart fordi partiene helst vil ha monopol på den prosessen gjennom nominasjonene.
  • Det er god grunn til å spørre om reformen egentlig bringer demokratiet videre. For folk flest er det neppe særlig viktig. De hensynene som blir ivaretatt, angår først og fremst den politiske elite. Det har da heller ikke vært noen engasjert offentlig debatt om reformen i tida etter at valgordningskommisjonen la fram sin innstilling. Det er gode grunner for det. I ei tid da politikken abdiserer for markedet, er slike justeringer i det formelle politiske apparat av liten betydning. Makten ligger i virkeligheten andre steder enn i Stortinget, selv om den folkevalgte forsamling er en slags klareringssentral. Det er langt viktigere hva som skjer i det offentlige byråkratiet, i bedrifters styrerom, i bankenes direksjoner, i interesse- og bransjeorganisasjonene, i mediene og de store forretningsadvokatkontorene, eller blant lobbyister og informatører. Ingen ville finne på å legge demokratisk millimetermål på disse institusjonene. Slik sett frykter vi at reformen tildekker mer enn den opplyser skjevhetene i demokratiet.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media