Finland setter Hellas- redningspakken i fare

Krever sikkerhet for å låne landet penger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De felles utspillene fra forbundskansler Angela Merkel i Tyskland og president Nicolas Sarkozy i Frankrike klarte ikke å roe børsene. Og nå setter Finland redningspakken for Hellas i fare, ved å kreve sikkerhet fra Hellas for å låne landet penger.

Avtale Toppmøtet for de 17 landene i euro-samarbeidet 21. juli vedtok den andre redningspakken for Hellas, verd 109 milliarder euro, ettersom en tilsvarende pakke fra i fjor på 110 milliarder euro nesten var brukt opp.

Finland, etter krav fra Sannfinnene, gikk med på redningspakken bare dersom Hellas kan stille sikkerhet for Finlands del av lånet. Det euro-skeptiske partiet Sannfinnene brast inn i finsk politikk med 19,1 prosent av stemmene i valget i april og endret brått Finlands tidligere positive holdning til EU.

Redningspakken for Hellas må vedtas i Riksdagen i Finland.

Tirsdag var Finland og Hellas enige om en avtale. Hellas skal sette inn penger på en statlig konto som Finland skal plassere i helt trygge obligasjoner, vurdert som trippel A. Rentene vil øke dette beløpet, som ennå ikke er kjent, for å dekke Finlands bidrag til redningspakka.

Skaper ny uro Men ved å måtte stille sikkerhet i penger eller andre verdier svekker Hellas sin evne til å betale tilbake sine lån. Og Finland har satt igang en snøball: Plutselig krever nå Nederland, Østerrike, Slovenia og Slovakia også sikkerhet fra Hellas. Dermed settes den andre redningspakken for Hellas i fare, noe som fører til ytterligere uro rundt euro-samarbeidet og nervepress på børsene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finland, Nederland og Østerrike er tre av de seks landene med karakteren trippel A, altså de aller tryggeste å låne penger til. Hellas er i stikk motsatt ende av karakterstigen. Finland vil altså ha garantier med styrke trippel A for å låne penger til Hellas, for å forsikre seg mot tap.

Pandoras eske Hvis Finland får sikkerhet, vil vi også ha sikkerhet, het det fra finansdepartementet i Nederland. Denne modellen må også være åpen for andre land, het det fra finansdepartementet i Østerrike.

Slovenia vil «bruke sin rett til å sikre sin del», lød det fra Ljubljana, og Slovakia setter sikkerhet «som et av våre vilkår», het det derfra.

Finansministrene i de 17 euro-landene må godkjenne denslags avtaler om sikkerhet. Utsendinger på embetsnivå fra finansmindepartementete satt sammen i Brussel i går for å drøfte neste utbetaling til Hellas, og nå har de fått ei ny nøtt å knekke.

Ingen solidaritet Til sammen står disse fem landene bare for om lag 11 prosent av de samlede lånene til Hellas. Men når enkelte land inngår tosidige avtaler med Hellas, hver for seg, så bryter det med ånden av solidaritet mellom de 17 landene i euro-samarbeidet, mener regjeringene i flere av dem.

Finland blander seg ikke opp i om andre land får sikkerhet, så lenge Finland er sikret mot tap. «De får forhandle om sine egne avtaler og se om det i det hele tatt er mulig», uttalte Jussi Lindgren i det finske finansdepartementet til kringkastingsselskapet YLE.