ASBESTFELLE: KNM Trondheim, en osloklasse-fregatt, hadde mye asbest fram til det ble sanert bort på 80-tallet. Forhøyet risiko for mesoteliom (brysthinnekreft) er nå blitt avdekket blant maskinrompersonell som tjenestegjorde i perioden 1950-1987 på fartøyene. Forekomsten er 6-7 ganger så høy som forventet. Dette skyldes asbest om bord, benyttet i dekk, skott og maskinrom..De siste fartøyene som ble asbestsanert var osloklasse-fregatter, mot slutten av 80-tallet Foto: Sjøforsvaret
ASBESTFELLE: KNM Trondheim, en osloklasse-fregatt, hadde mye asbest fram til det ble sanert bort på 80-tallet. Forhøyet risiko for mesoteliom (brysthinnekreft) er nå blitt avdekket blant maskinrompersonell som tjenestegjorde i perioden 1950-1987 på fartøyene. Forekomsten er 6-7 ganger så høy som forventet. Dette skyldes asbest om bord, benyttet i dekk, skott og maskinrom..De siste fartøyene som ble asbestsanert var osloklasse-fregatter, mot slutten av 80-tallet Foto: SjøforsvaretVis mer

Finner for mye kreft i Sjøforsvaret

Ansatte i Sjøforsvaret får mer kreft enn normal-befolkningen, viser ny forskning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- For alle andre sykdommer enn kreft ligger militært personell i Sjøforsvaret konsekvent under raten i den generelle befolkningen. Men vi har funnet en overhyppighet av kreft i denne gruppa, sier forsker Leif Åge Strand ved Krefregisteret.

Han forsvarte nylig sin doktorgradsavhandling ved Det samfunnsmedisinske fakultet ved NTNU i Trondheim. Strand har kartlagt kreftrisiko og dødsårsaker blant folk som har tjenestegjort i Sjøforsvaret etter 1950. Nær 30000 personer er fulgt opp.

Etter at Dagbladet og Troms Folkeblad skrev om krefttilfeller blant sivile som arbeidet på Rødbergodden og Meløyvær kystfort i Troms, igangsatte Sjøforsvaret «Prosjekt HMS Sjø», et samarbeid mellom Sjøforsvaret, Universitetet i Bergen, og Kreftregisteret.

Mer kreft Strands doktorgradsavhandling er et ledd i dette prosjektet. Her er kreftforskerens viktigste funn:

• Seks prosent økt generell kreftrisiko sammenlignet med den norske befolkning.
• Økningen skyldes i stor grad høy forekomst av prostatakreft og hudkreft.
• Personell i maskinrom på fartøy har seks, sju ganger høyere forekomst av brysthinnekreft enn normalbefolkningen. Dette skyldes asbesteksponering.
• Forekomst av alkoholrelaterte dødsfall (alkoholpsykoser og skrumplever) er noe lavere enn i normalbefolkningen.
• Kreftdødeligheten (munnhule, tunge, strupe, svelg, spiserør og lever) er på linje med befolkningstallene.
• Lavere dødelighet for alle andre sykdomsgrupper, deriblant hjerte- og karsykdommer, åndedrettssykdommer,  infeksjonssykdommer og fordøyelsessykdommer.
• Lavere dødsrater for ulykker og selvmord, til tross for et stort ulykkespotensiale med tanke på våpenhåndtering og øvelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Militært personell er valgt ut på fysisk og psykisk styrke, så det er ikke uventet at den såkalte «healthy soldier´s effect» slår inn. Det gjør det ikke mindre interessant at forskerne har funnet mer kreft blant personell i Sjøforsvaret enn i befolkningen forøvrig.

Prostata og hud - Vi fant 12 prosent økning i prostatakreftm 18 prosent økning i føflekkreft og 37 prosent økning i annen type hudkreft. For prostatakreft tror vi økningen kan skyldes bedre diagnostikk fordi personellet har vært til hyppig helsesjekk. Økningen i hudkreft mener vi må relateres til soleksponering, sier Leif Åge Strand til Dagbladet.

Også innad i Sjøforsvaret ble det funnet store forskjeller.

- Vi fant en kontrast mellom fartøybesetninger og landbasert personell. Fartøybesetningene hadde konsekvent høyere dødsrisiko for alle sykdomsgrupper, samt høyere forekomst for alle kreftformer sett under ett, sier Strand.

Sjøforsvaret er glad for at de nå har oversikt over helsesituasjonen i egne rekker.

- Vi satte i gang undersøkelsene for å få klarhet i de faktiske forhold, etter at det ble meldt om noen krefttilfeller ved kystfort i Troms i 2001. Nå vet vi at det ikke er noen vesentlig overrepresentasjon for kreft i Sjøforsvaret totalt sett. Det er vi glade over å vite, sier sanitetsinspektør Jan Sommerfelt-Pettersen i Sjøforsvaret og utdyper:

- Det er også godt å vite at årsaken til den kraftige overhyppigheten for asbestrelatert brysthinnekreft er sanert bort. Her vil vi se nye tilfeller i årene som kommer, men på sikt vil vi trolig oppleve at også kreftforekomsten er mindre blant ansatte i Sjøforsvaret sammenliknet med befolkningen forøvrig, sier Sommerfelt-Pettersen.

BEORDRET UNDERSØKELSE: Sanitetsinspektør i Sjøforsvaret Jan Sommerfelt-Pettersen
BEORDRET UNDERSØKELSE: Sanitetsinspektør i Sjøforsvaret Jan Sommerfelt-Pettersen Vis mer