Finnmarkingene dyrest i Norge

Innbyggerne i Finnmark koster i gjennomsnitt 118 162 kroner i statlige overføringer og utgifter. Det er nesten dobbelt så mye som innbyggerne i Akershus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Akershus beløper statlige overføringer og utgifter seg til 60397 kroner i gjennomsnitt per innbygger.

De «dyreste» innbyggerne bor i Nesseby kommune i Øst-Finnmark. Der kostet hver enkelt av kommunenes 970 innbyggere 135 176 kroner i statlige overføringer og utgifter i år 2000. I Hammerfest i Vest-Finnmark var beløpet 125 381 kroner per år.

«Billigst» i drift var kraftkommunen Bykle i Aust-Agder, der hver innbygger greide seg med 49 052 kroner.

Det er over 86 000 kroner mindre per innbygger enn i Nesseby.

Blant fylkene ligger Finnmark høyest med et gjennomsnitt på 118 162 kroner per innbygger, og Akershus lavest med 60 397 kroner i gjennomsnitt per innbygger.

Mest til distriktene

Regnet per innbygger mottar distriktene nær 30 prosent høyere statlige overføringene enn sentrale strøk.

I Distrikts-Norge mottar hver innbygger i gjennomsnitt 88051 kroner i statlige overføringer. I sentrale strøk får hver innbygger i gjennomsnitt 68807 kroner.

De høye statlige overføringene til distriktene, kombinert med distriktenes lavere skatteinntekter og lavere inntekter fra næringslivet, gjør at staten spiller en viktigere rolle for personers og kommuners inntekter i distriktene enn i sentrale områder.

Må endre regelverk

Frp-formann Carl I. Hagen karakteriserer dagens distriktsstøtte som svært urettferdig.

- Frp har gjentatte ganger dokumentert at det er nødvendig å endre på dagens regelverk for å få en mer rettferdig form for overføringer til Distrikts-Norge, sier Carl I. Hagen, og peker på at mange sentrale kommuner har en eldreomsorg som er sultefôret på penger, mens man i distriktene har orden på sakene.

- Vi har lenge nok vært vitne til et urettferdig overføringssystem, sier Hagen.

Han ser fram til den bred politisk debatt på bakgrunn av Effekt-utvalgets rapport.

- Diskriminering

Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) mener kommunen hans er et offer for grov skjevfordeling av statlige penger.

- Vi er blitt diskriminert over mange år. Både Stortinget og regjeringen sier at tilbudet skal være likt uansett hvor du bor i landet, men gir kommunene helt forskjellige utgangspunkt for å få dette til, sier Gleditsch.

- Kaka må fordeles annerledes og mer rettferdig, sier Sandefjord-ordføreren.

Kommunen har laget sin egen Sandefjord-modell, som de også har lagt fram for rikspolitikere på Stortinget.

- Dersom vår fordelingsmodell ble fulgt, ville 400 norske kommuner komme bedre ut enn i dag.

Udramatisk

Parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet synes det er udramatisk at distriktene mottar nær 30 prosent høyere statlige overføringer per innbygger enn sentrale strøk.

- Hvis vi mener alvor med at folk skal ha et likeverdig tilbud uansett hvor de bor i landet, er det fullt ut rimelig at kommuner i for eksempel Finnmark må ha særskilt støtte, sier Arnstad.

- Finnmark er omtrent like stort som Danmark, og Danmark har like mange kommuner som Norge. Avstandene er store, hvilket betyr at de må ha mange små skoler, eksemplifiserer Arnstad.

Sp-lederen frykter at regjeringen vil utnytte Effekt-utvalgets innstilling for alt den er verdt.

- Jeg frykter at Erna Solberg vil bruke dette som argument for å slå sammen kommuner.

CARL I. HAGEN: - Vi har lenge nok vært vitne til et urettferdig overførringssystem.
DYR BEFOLKNING: RV-politiker Anna Blix frykter et fra flyttet Finnmark. Hun mener at Norge må betale prisen det koster å opprettholde bosettingen.
TØRT: Robin Wilhelmsen (10. klasse), Kristoffer Anfindsen (7. klasse), rektor Kjell Sletteberg og Sara Anfindsen (10. klasse) synes det er leit at kommunen har stengt skolens folkebad.