Finnmarks- loven

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter 25 års forarbeid skal Finnmarksloven legges fram for Odelstinget førstkommende tirsdag. Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ble for et par uker siden enige om et kompromiss i forhold til regjeringens opprinnelige forslag fra i fjor, og Sametinget behandlet loven rett før helga.

Hele 96 prosent av Finnmark forvaltes i dag av Statskog. Dette arealet, som er på størrelse med Danmark, skal nå overføres til fylkets innbyggere gjennom forvaltningsorganet Finnmarkseiendommen, med et styre bestående av seks personer - tre oppnevnt fra fylkestinget, tre fra Sametinget.

Flertallet går inn for at det innføres særlige stemmerettsregler i saker som gjelder endret bruk av utmark. I praksis kan dette sikre samene flertall når det gjelder forvaltningen av de samiske språklovsområdene, og de fylkestingsoppnevnte representantene flertall i resten av fylket. Flertallet går også inn for å opprette en kommisjon som skal kartlegge hevdvunne rettigheter og en særdomstol som skal identifisere bestående rettigheter i Finnmark. Sametinget har fått gjennomslag for at ILO-konvensjonen skal stå over norsk lov i tvistesaker.

Loven understreker at allemannsretten fortsatt gjelder og at alle som bor i Finnmark, skal likebehandles. Likevel har det i Finnmark vært stor bekymring for at den i praksis åpner for en privatisering av de enorme områdene og tilhørende ressurser. Vi kan ikke se at dette er noen umiddelbar fare ut fra lovens formål. Trusselen ligger i så fall i den kommisjonen og domstolen som skal avgjøre hva som er hevdvunne rettigheter for grupper og familier i området. Men den kan avverges ved forordninger.

Det viktigste ved den nye loven må være at den ikke binder rettigheter til etnisitet. Stemmerettsreglene kan friste til at så vil skje. Vi har imidlertid tiltro til at den lokaldemokratiske forvaltning som loven legger opp til, vil forhindre en slik utvikling. Men det forutsetter at retorikken ikke benyttes til å sverte den ene eller andre etniske gruppa, slik Fremskrittspartiet legger opp til i sin argumentasjon mot loven. Samarbeid på demokratisk grunnlag, ikke tvister på etnisk grunnlag må få lov å styre Finnmarks framtid.